Rygg kyrkjestad

RYGG, gnr. 8 Vinjum (Vangen sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (Ryggiar kirkiu/kirkian a Ryg, BK 46b), av prest i 1322-23 (sira Halldors a Ryg, DN VII:98). Kirken skal ha stått på bnr. 81-82 av (gnr. 8) Vinjum. Tuftene for denne samt den omkringliggende kirkegård er fortsatt synlig drøye 200 m opp/østnordøst for nåværende Vangen kirke, og det er reist minnestøtte på stedet. Kirken ble bestemt nedlagt i 1544, og så vel landskyld og tiende som klocken och anden ornament ble lagt til Korskirken i Bergen (DN IX:763). Svake spor av bygningstuften ses, men opplysninger om målene varierer sterkt sammen med oppfatningen av hvorvidt det var en tre- eller steinbygning (Anker 2000:112 m/ref.). I middelalderen ble kirken i Aurland benevnt Ryggiar kirkiu, og Rygh mener denne er ”en for lengst nedtagen Kirke paa en forsvunden Gaard” (NG 108, 123). Ut fra landskapet og nåværende gårdsgrenser er det mindre sannsynlig at Rygg i tidlig- og høymiddelalder var en separat (nå tapt) gård: Vinjum strekker seg helt sør til grensa mot (12) Aurland prestegård, nåværende Sogn jord- og hagebrukskole, og både Rygg og (9) Vangen sammen med prestegården bør ha vært parter av opphavsgården Vinjum i tiden da kirkene ble reist. En rimelig tolkning er således at kirkene ble gitt navn etter lokaliteter innenfor gårdsvaldet, for å skille dem fra hverandre, framfor å benevne dem begge Vinjum. Rundt 1200 ble en steinkirke reist nede på Vangen, men det er uvisst hvorvidt denne har hatt en forgjenger i tre. På slutten av 1400-tallet valgte trolig erkebiskopen å la Vangen kirke ta over sogne- og hovedkirkefunksjonen (jf DN VIII:442). Gravplassen ved Ryggjarkyrkja ble benyttet helt til ny kirkegård nede ved Vangen kirke ble vigslet i 1806, og det er tidligere ved flere anledninger funnet skjelettrester i området (Buckholm 1998:42). Før ca. 1340 lå det ni store skyldparter til mensa men intet til fabrica (BK 46b-47a). Kirken er ikke nevnt med prestebol i middelalderen. Aurland prestegård er nevnt som sådan først i 1647 (Anker 2000:115 m/ref.) og 1723 (NG 110), så rimeligvis er det også her skjedd et makeskifte ved reformasjonstiden i samband med at Vangen ble hovedkirke (jf DN IX:763). I Aurlandselvi rett ut for tunet på prestegården ligger Prestøyna. (kartreferanse: AX 068-5-2). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.