Korskirken kirkested

Ruin av liten romansk steinkirke, sognekirke for nordre del av byen. Kirken revet etter reformasjonen og kun litt av murene gjenstår i dag. Fremgravd, konservert og innlemmet i Minneparken. KORSKIRKEN, Arupsgate/Egedes gate 2 Gnr.233 bnr.56. Ruinene av Korskirken ble fremgravd på området Oslo lekeplass i 1922. Det ble funnet fundamentene og litt av de laveste delene av østre deler av kirken. Også deler av kirkegårdsmuren ble funnet. Kirken sto rett nord for St. Anna gildestue og inntil Olavsklosteret (dominikanere). Den hadde rektangulært skip med smalere, rektangulært kor. På et seinere tidspunkt ble det reist et sakristi inntil koret på nordsiden. Kirkegårdsmuren hadde rettvinklete hjørner mot nordvest og sørvest, men mot øst hadde den en halvsirkelformet avslutning. Mot vest har den trolig stått inntil et gateløp. Dette har trolig vært bestemmende for kirkegårdsavgrensningen mot vest. Kirken ble trolig revet etter reformasjonen. Det er bevart skulpturfragmenter og profilert tegl fra kirken, og disse kan stilmessig dateres til slutten av 1200-tallet (Fischer 1950:126f). Disse bygningsrestene må være fra om- eller påbygginger av kirken, for den er nevnt i brever allerede i 1248 (Korsskircke, Reg. 1897, 1978-79). Den er ikke blant kirkene som er nevnt i sagaberetningen om kampene i 1240 i forbindelse med kampene mellom Håkon Håkonsson og hertug Skule. En runeinnskrift funnet ved utgravninger på den nærliggende «Oslogate 6»-tomten nevner imidlertid Korskirken. Innskriften er funnet i lag som kan dateres til første del av 1200-tallet (Schia 1991:90). Kirkens grunnplan kan antyde 1100-tallet som byggetidspunkt. Korskirken var sognekirke kun (som det ser ut til) for gårder inne i byen, i dennes nordre del (bl.a. DN II:59, IV:90, IV:704, XIII:60). Kirkens status var høy: i 1370 var presten ved Korskirken dessuten kannik ved domkirken i Oslo (DN IV:490), og i 1351 nevnes presten der som vitne sammen med abbeden på Hovedøya, erkepresten i Oslo og to kanniker (DN IV:354). Rundt 1400 dro kirken landskyld i hovedsak av gårder i nærområdet, men også så langt sør som Trøgstad i Østfold og Sande i Vestfold og i nord til Hadeland og Toten (RB 294f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-112)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.