Vingen Vingeneset

Ved munningen av Vingepollen ender fjellrekken nord for pollen i et lavt nes, Vingeneset. På sørsida av neset er flere bratte, øst-vest-gående bergrygger med sørvendte flater, av liknende karakter som Vehammaren og Hardbakken. Midt på neset skråner terrenget jevnt mot sør og sørvest. I en torvmyr stikker det fram flere lave bergnabber, som ofte overflømmes av vann i nedbørsperioder (Hallström 1938:442). Da arbeidet med sikring av ristningene i Vingen tok til i 1990-åra, hadde det ikke vært beitet på Vingeneset på mange år (muntlig Helga Vingelven). Storfebeiting tok slutt i 1933 da Vingen ble fraflyttet. Nabogården på nordsida av Tussurfjellet, Bortneskår, brukte lenge området til geitebeite, men dette ble slutt for flere år siden. Dette førte til at neset var overgrodd med knehøy lyng, tett krattvegetasjon og løvtrær. Mange steder var det nesten uframkommelig, og vegetasjonen dekket tidligere registrerte ristninger. Tilgroingen førte til store problem med å registrere ristningene på Vingeneset. På en befaring i juni 1995 ble bare ni av Bøes figurer (Bøe 727, 729, 731, 733, 735, 739–741), og ett felt dokumentert av Hallstöm (VIII:6) gjenfunnet. Alle var overgrodd av den høytvoksende og tette lyngen, slik at bare linjer i de øverste delene av figurene kunne skimtes. Lyngveksten har ført til at bergflatene er svært vitret, med tildels store avskallinger. I 1996 ble det ryddet vegetasjon foran felt 2–3 på sørsiden av neset, og rundt felt 9–10 på toppen av neset, slik at det ble mulig å registrere feltene. I 2004 ble det satt opp et permanent gjerde for å innhegne beitende dyr. Pr 2010 er situasjonen for Vingeneset fortsatt uklar, bla kan nevnes at jordsmonnet er svært surt og beitekvaliteten dårlig. Det er registrert 18 felt på Vingeneset – Vingeneset 1–18 – med til sammen 96 figurer. Bøe har registrert til sammen 36 ristningsfigurer eller figurgrupper på Vingeneset – Bøe 727–763, som tilsvarer felt 2–10 og felt 15–17 her. Hallström har dokumentert et tilsvarende antall figurer, men ikke alltid de samme som Bøe (Hallström 1938:439 ff.). Bl.a. er felt 11 dokumentert av Hallström, men ikke av Bøe. Både Bøe og Hallström peker på at mange ristninger var vanskelige å se, og at flere figurer var ufullstendige, p.g.a. tilgroing og avskalling (Bøe 1932:63, Hallström 1938:439 ff.). Bakka har bare kalkert én figur på Vingeneset. Han har kalt den «Vingeneset aust» på kalkeringen – men dagbok mangler. Dette tilsvarer felt 1 her. I perioden 1996–97 er det funnet tre nye felt (felt 12–14) og nye figurer på felt 1–4, 9–11, til sammen 38 nye figurer). Pr. 2010 er fire felt med til sammen 16 figurer ikke gjenfunnet (felt 15–18). Felt 15 og 16 er omtrentlig lokalisert på toppen av neset ut fra beskrivelser og foto hos Bøe og Hallström. Hallström har en relativt nøyaktig beskrivelse av lokalisering og avstander mellom figurer og figurgrupper, i tillegg til flere lokaliseringsfoto. Ut fra disse opplysningene er det grunn til å tro at myra på toppen av neset har grodd helt inn over felt 15 og 16 (sml. beskrivelse av feltene nedenfor). Felt 1 ligger lengst øst på Vingeneset, opp for skråning ned mot Vingepollen, med ristningsflater eksponert mot øst og nord. Felt 2–8 ligger på et øst-vest-gående bergdrag med vide, bratt skrånende flater (40–500 helning). Lagdelingen er parallell med overflaten. Det er mange store avskallinger, og overflaten er svært vitret. Figurene på samtlige felt er vanskelige å se uten godt skrålys eller under sort plast. Felt 2–4 ligger lengst øst i dalsøkket som går vestover fra tufta til et sommerfjøs. Disse ligger i omtrent samme høydenivå, men marken skråner oppover fra sjøen, slik at felt 2 ligger høyere oppe i forhold til markoverflaten enn felt 4. På toppen av bergsvaene flater terrenget ut. Her er blokkrik mark med oppstikkende berg og torv inn mot fjellfoten (Tussurfjellet). Rasstein er for det meste konglomerat. Mellom felt 4 og felt 5 er bergdraget oppstykket i små og ujevne flater. Ca. 80–100 m vest for felt 4 er det igjen store, jevne flater. Her ligger felt 5–7. Felt 9–10 og trolig felt 15–16 (ikke gjenfunnet) er lokalisert på toppen av neset, på lave bergknoller rundt og (trolig) tildekket av en myr. Felt 11–12 ligger lengst vest på neset, på bratte, sørvendte flater som er sterkt soleksponert. (se også Lødøen & Mandt 2012)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.