Vig

a) Lengst i N ligger en langrøys. Denne er godt synlig i terrenget, selv omsidene er dårlig markert. Gressbevokst med lite synlig stein. En del avdekket rundkamp og en meget tilrotet overflate tyder på tidligere gravning. En del stein like Ø, S og V for røysen stammer også muligens fra tidligere gravning. Langrøysens N-side virker endel avkappet og likeledes bærer ryggen preg av en rekke innhugg. En steinsamling i den SØ-lige delenkan muligens være et avdekdet gravkammer (sekundært). Røysen er orientert N-S. Mål: l: ca. 15m, b: ca. 5m og h: ca. 0.7m. (Ca. 4m N for røysen ligger en sirkelformet forhøyning i terrenget, d: ca. 5m og h: ca. 0.5m. Antagelig en naturdannelse. Like i S-enden av røysenfinnes en rektangulær flate med steinkanter på S, V og N-sidene. Uviss opprinnelse). 30-35m SSØ for den N-ligste langrøysen, ligger en ny langrøys. Tydelig markert i terrenget, men delvis dekket av et 1m b steingjerde.Gressbevokst, lite synlig stein. Røysen virker urørt, bortsett fra midten, hvor det er en mindre forsenkning. Røysen er avlang, orientert N-S. Mål: l: ca. 15m, b: ca. 5m, h: ca. 1m. Ca. 30m N for denne ligger den tredje langrøysen. Denne røysen er megetlett synlig i terrenget og godt markert. Gressbevokst, en del rundkampstein synlig p.g.a. tidligere gravning. Langrøysen er utgravd i hele sin utstrekning, og dette viser som en lang 3m b. og ca. 0.4m dyp forsenkning midt i haugen. Kloss i røysers O-kant går en steingar, en del av den utgravde steinen kanskje brukt her. 10m fra N-enden på røysen Ø-kant hartyskerne gravd en skytestilling. Denne har ikke skadet langrøysen synderlig. Ikke spor etter gravkammer eller kantkjeder. Langstrakt form, orientert N-S. Mål: l: ca. 36m, b: ca. 8m, h: ca. 1-2m. b) Den N-ligste rundrøysen ligger ca. 10m V for den midterste langrøysen.Røysen er sirkelrund og forholdsvis liten,men viser godt igjen i terrenget. Torvdekt, en del synlig rundkamp. Den N-V-lige sektor på toppen gravd i, overflaten også ellers noe uregelmessig. Mål: d: ca. 4.5m, h: ca. 0.5m. Den andre rundrøysen ligger ca. 8m SSV for den første og like V for enhausttuft. Lett synlig i terrnget. Tydelig avgrenset, hvor noe er rasert. Synlig stein på SV og N-hellingene. Toppen virker avkappet, men ikke spor etter tidligere gravning. Gressbevokst. Mål: d: ca. 7m, h: ca. 0.8m. c) Nausttuften ligger midt mellom de to sistnevnte langrøysene og ca. 90m Øfra strandlinjen. Høyde over havet: anslagsvis 3-4m. Nausttuften er godt synlig i terrenget og har klart markerte vegger av rundkamp dekket av mose og torv. Tuften er rektangulær med åpning med havet i V. Midtpartiet synes å ha vært temmelig dypt, ca. 1.3m, men er nå fylt en del av stein. Veggene er ca. 1.5m b. og ca. 0.5m h på yttersidene. Ytre mål: 7 x 8m. Ca. 2m V ligger den sistnevnte rundrøysen. Den side som vender mot tuften er avflatet og fri for stein, så denne røysen har sikkert hatt forbindelse med nausttuften.d) S og SV for den største langrøysen finnes 3 steinsamlinger, tilnærmet runde, gressbevokste og med synlig rundkampstein i midtpartiene. Kan minne om utgravde rundhauger. D: varierer fra 7-11m og h: er ca. 0.5m. Ca. 7m S for den største langrøysen, er det en rydningsrøys, torvdekt oguten synlig stein, som har d: ca. 3.5m og h: ca. 6.5m. Dessuten finnes det to rydningsrøyser, 7m V og 12m NV for den største langrøysen. Begge er torvdekte og dårlig markert; den første er tilnærmet rund (d: 2.5m, h: 0.2m) og den andre er nærmest avlang (3 x 5m, h: 0.4m) Ca 1m ut fra langrøysens V-side og midt på denne, finnes en liten steinlegning. Den er tydelig markert og består av rundkampstein, en del gjengrodd av gress. Steinene ligger kant-i-kant, slik at de danner et kvadrat. Sidene måler ca. 75 og h: er 0.05-0.1m.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.