Vig

a) Den N-ligste langrøysen er lett synlig i terrenget, men har i Ø en utydelig avgrensning. Gresskledd med lite synlig stein. Ryggen synes urørt, men er noe ujevn. Langrøysen har en eiendommelig profil; langs V-siden enparallell langstrakt røys, ca. halvparten så h. som hovedrøysen. Over røysen i S går skillegjerdet mellom Tor og Ola M. Wiigs eiendommer, slik at den S-ligste meter av røysen ligger hos Ola M. Wiig. S-enden virker avkappet. Avlang form, orientert NNØ-SSV. L: 18m, b: 5m, h: 1m. Ca. 40m ØSØ for d.o. røysen ligger den andre langrøysen inntil SØ-hellingen av en opprotet morene. Gressdekt, godt synlig i terrenget, men dårlig markert i N. Kun N-lig del av V-siden inntakt. Ø-siden og delvis midten rasert; her synlig rundkamp. I S har en kjerrevegg skåret resten av langrøysen bort. Orientert N-S. Nåv. mål: l: ca. 8m, b: ca. 4.5m, h: ca.0.8m (Denne og de etterfølgende røyser ligger alle på gården til Ola M. Wiig). b) Den N-ligste rundrøysen ligger i en tilrotet morenehaug, men er temmelig klart markert. Gresskledd med synlig rundkamp på S-siden og på midten. Tilnærmet sirkelrund, har uvanlig bratte sider. På VSV-siden mindre gravning helt ned. I SSV gravd en 2m l. 0.4m b. og 9.4m d. grøft inn i haugen. Toppen virker avkappet, her finnes også en mindre fordypning (ca.0.2m dyp). D: ca. 10m, h: ca. 6.5m. Den neste rundrøysen ligger ca. 25m S for N-ligste langrøys. Røysen er sterkt rasert, men godt synlig i det flate lendet. Gresskledd. Har opprinnelig vært sirkelformet, nå står bare en del av SØ sektor igjen urørt. Hele midtpartiet samt kanten fra SV til Ø er helt eller delvis fjernet. En del synlig rundkamp. Ikke spor ettter kammer, men på V-sidendanner større rundkamp en mulig kantkjede. D: ca. 10m. Nåv. h: ca. 1.1m. Ca. 25m SSØ for d.o. ligger Den S-ligste rundrøysen. Av denne finnes nå bare bunnlaget tilbake. Restene etter denne røysen er synlig, men dårlig markert i terrenget. Gresskledt, ingen synlig stein. Svak forsenkning i bunnlagets midtparti. D: ca. 9m, h: ca. 0.3m. c) De tre ikke gjenfunne røysene skal iflg. Helliesen ha ligget like S for den førstnevnte rundrøysen og like V for de to sistnevnte rundrøysene på en omtrentlig N-S gående linje. Lengs i N: gresskledt langhaug, utgravd fleresteder. Mål. l: 25.5m, b: 6.5m, h: 1.5m. Like S for denne en gresskledd rundhaug som er utgravd i midten. Mål. d: 1.6 og h: 1.8m. 3 skritt S for denne en gresskledd rundhaug, utgravd i midten. D: 16.5m og h: 1.5m. d) Gardfaret ligger like Ø og S for gravfeltet. Løper parallelt med en eldrekjerreveg. Faret starter i S ut fra en nausttuft fra nyere tid i retning NNV-SSØ. De første 27 meter er utrast og utydelig. 2m b. og ca. 0.2m h. De neste 50m er meget godt markert. Gardfaret har 3 stein i bredden, som her måler ca. 2m; h: opptil 0.4m. Ca. 10m VSV for den S-ligste rundhaug dreier garfaret mot N og fortsetter ca. 40m. Ca. 3m V for rundrøys nr. 2 avtarfaret en NNØ-lig retning og fortsetter ca. 35m, til det slutter like SV for den N-ligste langrøys. De siste 75m er meget dårlig markert, gressdekt uten synlig stein. B: ca. 1m og h: ca. 0.1-0.2m. Gardfarets totale lengde er ca.155m. TIDLIGERE FUNN PÅ GÅRDEN: Bronsespenne, leirkar o.a. f. i den N-ligste langrøysen (a).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.