Søndre Land prestegård

Feltet består av minst 70 røyser hvorav 4 ovale, de øvrige runde.De fleste røysene er jevnt, pent avrundet. Markeringen er gjennomgående klar, særlig i den V-lige del av feltet. Alle bygget av små og middels rundkamp og bruddstein. Enkelte med større jordfaste blokker i midtpartiet. En vei har skadet en del røyser i feltetsmidtparti. Fra en røys i samme område ble det ca 1969 fjernet endel stein for bruk til støping av grunnmur, 2/3 av røysa er fjernet.Skjørbrent stein og kull sees. Foruten disse skader fremstår enkelte røyser med mindre forsenkninger i midten, men de fleste trolig urørte. De største røysene befinner seg i den N- og NV-lige del av feltet, her finner man også de ovale røysene. Røysene i feltets SV-lige del og på Ø-siden av veien gjennomgående mindre - særlig i feltets Ø-ligste del hvor de nærmest kan betegnes som steinlegninger. Bevokst med mose, gress og lyng, midten ofte med sparsom eller ingen vegetasjon. Grantrær rundt kantene, enkelte røyser også tilvokst med større og mindre trær. Ovale røyser: l 8-13m, br 5-8m, h 0,5-1m. Runde røyser: d 3-5-10m, h 0,4-1m. Enkelte av røysene kan være noe usikre som fornminner. Mulighetene for at disse er rydningsrøyser kan ikke utelukkes, særlig siden det innen feltet finnes spor etter bebyggelse. I feltets NV-lige del finnes en rektangulær steinformasjon, trolig en hustuft, l 12m, br 4m, h 0,4m. Ikke avgrenset mot N. Likeens i feltets Ø-lige del en tilsvarende konstruksjon, l 6m, br 3m, h 0,4m, trolig hustuft. I området skal tidligere (på 1600-tallet) ha ligget en gard ved navn Glestad. 25.6.2019: justert geometri ved å fjerne de delene av røysfeltet som er raskant/bratt skråning ned mot Randsfjorden (nesten hele vestre kant av feltet), og areal regulert til boligbebyggelse i SØ.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.