Søndre Land prestegård

Lengst i N: 1. Rundrøys. Avflatet, klar makering. Bygget av middels rundkamp. Antydning til fotgrøft. Grop i SV-siden, tvm 0,5m. Stor stein i midten. Bevokst med mose, lyng og grantrær. D 8m, h 1,2m. 3m S for 1: 2. Ditto røys. Urørt. D 8m, h 1,2m. 18m Ø for 2: 3. Ditto røys. Urørt. D 18m, h 1,2m. Rundt kanten på røys 3, et antall små groper, tvm 1x1m, dybde 0,4m. Slike groper finnes spredt rundt i terrenget ellers på stedet. Røysene, særlig røys 3, kan være usikre som fornminner da de mange gropene i terrenget indikerer annen virksomhet, f. eks. kullbrenning. Ved befaringen 15.02.2001: De tidligere registrerte røysene (R3) er i dag meget overgrodd av mose og lyng, og er ikke tydelig markert i terrenget. Særlig røys 2 er ujevn i formen og virker usikker som gravrøys. Ved befaringen 02.11.2016: En grop mellom røys -1 og røys -3 kan ligne en kullgrop, men selve nedgravingen er meget firkantet og skarpt avgrenset, nedgravningen er trolig fra nyere tid, kan være torv/masseuttak i en grop der det opprinnelig ble tatt masser til bygging av gravminnene. En grop rett øst for røys -2 bidrar til dennes uryddige form. Mellom røys -1 og røys -4 går en gammel kirkeveg, tydelig i terrenget, og brukt som tursti i dag. En enklere sti sår mellom røysene -1 og -2.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.