Sæbø kyrkjestad

SÆBØ (ST. BOTOLF?), gnr. 88 Sæbø ytre (Sæbø sogn). Nåværende kirke står på grensa mellom (gnr. 87) Sæbø indre og (88) Sæbø ytre, men de eldre kirkene sto på Sæbø ytre rett nordvest for grensa. Middelalderkirken var trolig en stavbygning. Denne ble avløst av en tømmerkirke i 1643, trolig på samme tuftsted. I 1884 ble nåværende kirke reist. Dennes tårnfot og trapp opp til vestinngangen dekker noe av det arealet der tømmerkirkens østre korparti tidligere var (NK III:164ff). Den eldre kirkegården rundt tømmerkirken befinner seg nord, vest og øst for den nåværende kirken, omgitt av en steingard. Etter nybyggingen i 1884 skjedde utvidelser mot vest og sør, deretter mot øst (NK III:171). Før 1350 lå det fire skyldparter og en rekke dyr til mensa, og det samme til fabrica (BK 54b-55b). Det ser ut til at en viss sira Åsmund i løpet av få år var prest ved både Sæbø og Meland kirker, men at på et tidspunkt flyttet til Sæbø, og at han hadde med seg en rekke kyr da han kom dit (BK 54b-55a). Det ble ikke ført prestebol til kirken i BK, men først førte skyldpart til mensa var en større part i nabogården (89) Kvamme. Ifølge Litleskare (1934:17) fantes det tidlig på 1900-tallet fortsatt bønavn på Kvamme på ”Press(t)”, hvilket vel antyder at presten på et tidspunkt kan ha hatt et eget hus på gården. Sannsynlig dedikasjonen etter BK 55a. Rundt 4-500 m sørøst for kirken heter det Krosshaugen, en indikasjon på et tidligere kors i friluft. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.