Manger kyrkjestad

MANGER STA. KATHARINA (?) (hovedkirke), gnr. 45 Manger (Manger sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 46) Manger nedre, nær ved der tunet tidligere lå. Middelalderkirken var trolig en stavkirke. Den ble erstattet av en tømmerkirke rundt 1600. Denne brant etter lynnedslag i 1738. En bruddsteinskirke sto ferdig i 1743, brant i 1822 og ble restaurert, og ble så erstattet av den nåværende kirke i laftet plank bygd 1891 (NK III:153ff). Det framgår ikke av NK hvorvidt samtlige kirker er reist på samme sted eller ikke. Det er likevel klart at ingen utvidelse av kirkegården er kjent før i 1849, da det etter pålegg ble etablert en kolerakirkegård på prestegårdens grunn, på utsiden av men inntil kirkegården. Deretter skjedde utvidelser i alle retninger, men særlig mot nord og vest (Litleskare 1941:122ff, 199). Den er hele veien omgitt av en steingard. Før 1350 lå det 6 skyldparter og 7 kyr til mensa, og 5 parter en skogspart til fabrica (BK 55b). Intet prestebol er nevnt, og slikt ble opprettet først ved erkebiskop Aslaks gave av halve kirkestedsgården til Manger kirke med den betingelse at ”þessæ jord skal vara prestens abøle j Manger jampnan hædhan j fraa” (DN I:750, 751). Dedikasjon etter DN I:750. Som dørterskel foran kirkens inngang lå i 1836 en runestein, der innskriften er uleselig (Bendixen 1904:657, jf Neumann 1836:267). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.