Ragnesletta/Ragnenut

Felt med fornminne. Består av hustufter og gravhauger, gardfar, åkerreiner, 1 bygdeborg. Lengst i NØ, V for og inntil dyrka mark:1) Hustuft. Klart markert. Gresskledd. Enkelte større stein i veggene. Ø hjørnet bortdyrket. Veggenes bredde: 2,5 m, h: 0,5 - 0,75 m. L. 21 m, b. 8,5 m (= BM nr 7). SV for og inntil 1) er en tydelig dyrkningsflate i 20 m lengde.I S og inntil dyrka mark støter den bla. til:2) Åkerrein. Klart markert, opptil 3 m høy. Går i sørlig retning: ca. 35 m, der den støter inntil nedre del av:3) Hustuft. Uklart markert, lite synlig i lende. Veggene består av store stein og enkelte jordfaste klokker. Veggens bredde 1,5 - 2 m. H: uten blokker 0,3 - 0,5 m. Tuftens lengde SØ-NV: 25 m, b: 7 m. (= B.M. nr.10).50 m SV for 3):4) Haug. Neppe fornminne. Klart markert, tydelig i terrenget, unntatt mot N. Potetkjeller inngravd i bakken fra S mellom jordfaste blokker. Massen fra kjelleren danner en liten haug. D: 9m, h: 0,2- 0,75m. (= B.M. nr. 12)10 m V for 3):5) Gravhaug. Rund. Klart markert, tydelig i terrenget. Gresskledt, enkelte stein i dagen. En steingard går over haugen. D: 8m, h: 1 m (=B.M. nr. 5)5 m N for 5):6) Hustuft. Østre del klart markert. Vestre del uklart markert. Gresskledd. Deles omtrent på midten av en steingard. Veggene: B: 3 m, h: 0,5 m. Tuftas lengde ØV: 18 m, b: 7 m. (=B.M. nr. 8)16 m Ø for 6):7) Gravhaug, rund. Klart markert, gresskledd. Endel stein i dagen. D: 6 m, h: 0,5 m (= Bm. nr. 9).3 m V for 7): 8) Gardfar: B: 1 m, h: 0,1-0,3 m, tydeligst mot øst. Går i nordlig retning i 85 m. I N ender den i et lite myrdrag, og går paralellt med gardfar nr. 11). (ikke hos BM)10 m SV for 1):9) Gravhaug. Rund. Uklart markert, lite synlig i lende. Gresskledt stein i dagen. D: 7 m, h: 0,4 m (ikke hos Bm).30 m NNV for 9):10) Gravhaug. Uklart markert, lite tydelig i lende. Gresskledd, noe stein i dagen. Synes omrotet. D: 5,5 m, h: 0,3 m. (ikke hos B.M.).Fra 10) og mot N:11) Gardfar. Fra N går det sørover, paralellt med gardfar nr. 8) i 15 m lengde inntil det her støter mot 10) som synes å ligge over gardfaret. Det fortsetter 2 m V for 10) i NV retning i 10 meters lengde, hvor det så går i bue mot VNV i 30 meters lengde, hvor det støter inntil eksisterende eldre steingard system. I denne delen synes gardfaret å bestå av flere byngningsfaser. Gardfarets bredde: 1 - 1,5 m, h: 0,1 - 0,75 m.50 m N for 6 og V for liten bergknatt:12) Hustuft. Gresskledd. Noe uklart markert. I østdel fundament til grue eller peis. Grunnmur til skut i begge ender. L: 19, b: 5. (=Bm nr. 6). Området NV for tuften virker overflatedyrket.Ved foten av Ragnenuten, 70 m NV for 6):13) Gravhaug. Rund. Klart markert, mye stein i dagen. Omrotet i midtpartiet, der det ligger en stor jordfast blokk. D: 10 m, h: 1 m. (=B.m. nr. 3).15 m Ø for 13):14) Gravhaug. Rund, klart markert. Gresskledd. Omrotet i midtparti. Mye stein i dagen. D: 13 m, h: 1 m.21 m SSV for 14): og inntil og øst for steingard: 15) Gravhaug. Rest av. Uklart markert, lite tydelig i lende. Gresskledd. Stein i dagen. Opprinnelige mål kan ikke fastslås. Nåv. L: 10 m, br: 1,5 m, h: 0,5. (=Bm. nr. 13).2 m V for 14):16) Hustuft. Uklart markert, lite tydelig i lende. Framtrer nærmest som en terassering. Østvegg mangler. Gresskledd. Veggens br: 2 m, h: 0,2 m. Tuftas lengde: 25 m, br: 8 m.17) Bygdeborg: I vestkant av feltet ligger et høyt fjell kalt Ragnenuten. Den er bare tilgjengelig fra NØ-kant, hvor det også oppe på berget er et slakre parti. På dette partiet er det gresskledde områder, resten av berget er nakent eller lyngkledd. Langs hele del- en av NØ-partiet som er tilgjengelig finnes det på overgangen mellom bergskråningen og det slake partiet rester av en mur. I NV begynner muren i noen store flyttblokker og går så 20 m i S-østlig retning for der å bryte rett Sør, i 45 meters lengde der den ender i en bratt fjellskrent. Muren er sterkt overtorvet og bare godt bevart i ca. 10 m lengde, og i den særlige avsluttningen. Murens bredde varierer fra 2 - 4 m, h: 0,2 - 1 m. I skråningen nedenfor muren endel stein.Ved registrering 1990 kunne tuft nr. 11 hos B. Myhre ikke finnes. Muligens borte. Likeledes ble den nordlige åkerreinen oppfattet som moreneavsetning.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.