Storie
Kirkested

Høyland gamle kirkested

Fra Riksantikvarens beskrivelse

HØYLAND (GAND, hovedkirke), gnr. 33 Prestegården (Høyland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 33) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Høyland (NG 170), er i 1299 (ecclesiam de Hoeland, DN V:39) og av presten i 1298 (Eiriko de Gond, DN IV:20). I 1377 omtales bruket eller gården der kirken sto som kirkiu Hoeylande j Gond (DN IV:505). Gand er et gammelt bygdenavn for et større område inn for Gandsfjorden (NG 180), omfattende nåværende Sandnes og gårdene inn mot Stokkalandsvatnet. En eldre kirke på Prestegården ble i 1663-64 erstattet av en langkirke i tømmer. Denne ble revet da nåværende kirke sto ferdig i 1841. Mye materialer fra den eldre ble gjenanvendt i den nåværende kirke i fundamentene. Kirkestedet ble lagt ned i 1841 og ny kirke oppført felles for Høyland og Soma kirkesogn på ny tomt på Prestegården ca. 200 m mot vest, kalt Ligvolden (Leikvollen). Sandnes ble utskilt som annekssogn 1880 (NG 162). Kirkegården ligger fortsatt intakt og det er reist en minnebauta der. På 1920-tallet ble det gravd i kirketuften, og det ble da funnet flere mynter; den eldste fra ca. 1280 og den yngste fra ca. 1770 (Eide 1937:77ff, 84f, 93). En lang og konfliktfylt prosess med salg og gave av part i Høyland startet i 1360, men først i 1392 (DN IV:616) ble denne parten formelt prestegård. Presten ved Høyland kirke er nevnt som kannik i 1384 (DN IV:525), men han var sterkt involvert i konflikten mellom biskopen og kannikene allerede på 1290-tallet og var trolig kannik allerede da. Kirken er ikke nevnt som hovedkirke før 1620, men trolig hadde den slik staus allerede i andre halvdel av 1300-tallet i og med etableringen av prestegården. Ca. 1620 var Høyland hovedkirke med anneks på Soma. Tienden ved begge kirkene ble svart på vanlig vis (St.S. 280f). Til samme tid ble det påpekt at det da ikke fantes inventar på prestegården, «aff aarsage att prestenn fordumb boede i Staffuanger» (St.S. s 281). Bnr. 33/6, 69 heter Prestbakken. Rett opp/øst for Prestbakken ligger åsen Prestberget, og noen hundre meter sørvest for kirken ligger åsen Presthei. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av nIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.

Det du vil vite

Det vi vet

Vernestatus
Automatisk fredet
Enkeltminner
5 enkeltminner
Stedfesting
± 5 m

Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?

Ikke registrert ennå

  • Gjengroing

Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.

I nærheten

Driftsinfo

Ingen driftsmeldinger for dette stedet.