Guddal kyrkjestad

ENGJA (GUDDAL), gnr. 132 Engja (Guddal sogn). Eldste omtale av kirken er i 1327-28 (ecclesia de Guddal, PN 134). Nåværende kirke bygd 1870 står på (gnr. 132) Engja ved Engjavatnet, en utbuktning av elva som renner ut i Bogevatn og deretter i Marosfjorden. Nybygginga var i realiteten en omfattende ombygging, for mye av den eldre tømmerkirken er gjenanvendt. En stavkirke ble trolig revet tidlig på 1600-tallet for å gi plass for tømmerkirken. 1600-tallskirken hadde målene 10x7,5 m (skipet) hhv. 5,5x4,5 m (koret) og var utstyrt med et 2 m langt våpenhus mot vest i samme bredde som skipet. I 1870 ble kirken utvidet i lengden og påbygd i høyden (Bakke 1948:72ff, Aaraas & al 2000a:294ff). Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa, men kun tiende og 15 kyr til fabrica (BK 27b), tilsvarende ca. 1600 da Guddal lå som anneks til hovedkirken på Holmedal (JBB 128ff). Kirken er forbundet med en kirke på (116) Øyra (=Guddal, NG 280) ved et flytingssagn. Guddal må ha vært navnet på storenheten, og etter dennes oppløsning (i tidlig middelalder?) har dette hengt igjen som områdenavn og etter hvert som navnet på den ene av to kirker. Kirken på Øyra må tidlig ha blitt lagt øde, men det er likevel uvisst hvilken av kirkene som det refereres til i de få kildene før 1350. I 1970 ble det ved graving for vannledning gjennom myra rett ved nåværende kirke funnet en rekke kisteplank, to draktplagg, et teppe, en hasselkjepp og et trekors. I alt ble det registrert rundt 40 graver, voksne og barn, og det er også tidligere påstøtt graver i dette området (Aaraas & al 2000a:296). En mulig forklaring er at dette dreier seg om en spesialgravplass i forbindelse med pestepidemier. På kirkegården står 3 steinkors, der 2 av dem har hull midt mellom korsarmene – som korset på Svanøy; ”på [kyrkjegarden] eller ved denne hev det tid for tid vore funne og uppgrave nokre merkjelege likkistor” (Bakke 1948:75, Aaraas & al 2000a:296) (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.