Askvoll kyrkjestad

ASKVOLL, gnr. 22 Askvoll øvre (Askvoll sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (kirkian a Askuelli, BK 24a), og kort før dette nevnes presten i 1306 (sira Esteini a Askvelli, DN IV:62). Nåværende kirke bygd 1863 står på (gnr. 22) Askvoll øvre, på flata der Presteelva munner ut i Askvika. En tømmerkirke med korsformet grunnplan bygd 1859 brant i 1862. Nåværende kirke ble reist på branntomta. Kirken fra 1859 hadde erstattet en tømmerkirke reist i 1604 eller 1605 og revet før nykirken ble satt opp, og som i sin tur var blitt bygd til erstatning for en stavkirke revet samme året. Den eldste tømmerkirken målte 17x9 m (skipet) hhv. 5x6m (koret), kun det gamle stavbygde våpenhuset med tårn over ble gjenanvendt. Kort før 1709 fikk denne kirken bygd på en korsarm mot nord (Loftheim 1963:14ff, 82ff, Aaraas & al 2000a:268ff). Det finnes ikke gode argumenter for at kirkene på Askvoll før 1605 skal ha stått andre steder enn der den nåværende står, slik det hevdes hos ovennevnte forfattere. Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa, men kun én skyldpart til fabrica (BK 24a-b). Ca. 1600 var Askvoll hovedkirke med annekser på Øen, Hyllestad, Vilnes og Buelandet (JBB 130ff), i 1743 med annekser på Vilnes, Øen og Hyllestad, samt ”et capel i haved kaldet Bue” (Løyland 2006:304). Opprinnelig navn på Prestegården (Askvoll nedre) er Hvammr (jf JBB 132), et ”tapt navn” hos Rygh (NG 261), og den var prestebol ca. 1600 men ikke på 1320-tallet (DN VII:98). I åsen opp/nordøst for kirken heter det Kyrkjeleite, og elva som skiller Askvoll nedre fra Askvoll øvre heter Presteelva. Kirkegården ble utvidet i 1846, i 1858 (mot vest?), i 1872 (mot nord), 1901 (mot vest?), i 1907, i 1921 (mot vest) Den hadde hele tiden steingard (Loftheim 1963:233ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.