Vinje kirkested - Grimsøy

VINJE (GIMSØYA), gnr. 4 (=52) Vinje (Gimsøy sogn). Eldste kilde til en kirke på (gnr. 52) Vinje på Gimsøya er ved omtale av sognet i 1432 (j Vnno sokn, AB 98). Ved besiktigelse i 1708 heter det at ny kirke på stedet var blitt reist to år tidligere. Ifølge lokal tradisjon skal denne ha vært en liten tømmerbygning med korsformet grunnplan og takrytter over korsskjæringen. I 1801 ble kirkestedet flyttet noen kilometer mot øst til (3=51) Sande der nåværende kirke står, rett inn for Kjerkneset. Gammelkirken ble revet og materiale solgt. Allerede i 1874 ble det besluttet å bygge ny kirke på Sande, og denne, den nåværende – en langkirke i tømmer med sakristi inntil koret i øst og våpenhus/tårn i vest – ble innviet to år seinere (Grønningsæter 1976:5ff). Kirken på Vinje sto rett sør for/inntil tunet på bnr. 40, 42, i skillet mellom bnr. 44 og 1, 2, 12, 46. Her er det funnet skjeletter ved flere anledninger, derunder ”seks lag med lik da tomt til fjøset på gården (52/1, 2) ble gravd ut” (Gabrielsen 1998:43f). ”(Der) bor nogle folk paa samme øe [Giemssøen], og der staar en kirke paa øen, som kaldes Giemsø kirke, og ligger dette annex til Lødingen præstegield” (Schönneböl 1591/1895:185). I 1589 lå Vinje som anneks til Lødingen hovedkirke (Thr.R. 86), i 1743 til Vågan (Mordt 2008:182), for så å bli eget sognekall (NG 316). På bnr. 3 av nabogården (53) Saupstad rett i nordvest ligger et hesteskoformet tunanlegg med seks tufter, muligens daterbart til folkevandringstid (Gabrielsen 1998:44 m/ref.). På Kleivan rett øst for Vinje sto tidligere ”Gimsøy-steinen”, en runestein, mens dens ”tvilling” (uten innskrift) står fortsatt på stedet (Grønningsæter 1976:5). (Kildegjennomgang til registrering av middealderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81) Eldre beskrivelse: Fornminne 1: Ved dyrking av potetland er det gjort diverse skjelettfunn i området. Den gamle kirken på øya sto på Vinje inntil 1800 og kirkegården har vært i forbindelse med denne. Avgrensingen er noe uklar, da ikke all jorden har vært grundig opplagt. Jordsmonnet er kalkholdig sand som synes å ha bevart knokler og kistebord utmerket. I øvrekant av kirkegården er myntfunn gjort (kopek og shilling). L. Karlsen, Årstrand, forteller at det ble funnet 6 liklag oppå hverandre da tomt til fjøset ble utgravd. På innmarken mellom prestegårdsjorda i Ø og det gamle kirkegårdsområdet er flere forhøyninger av ujevn størrelse i terrenget, som muligens kan være gravhaug (Iflg. Roll V for deres eiend.).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.