Vingen Urane

Øst for Bakkane smalner landbremmen, og terrenget stiger bratt opp fra sjøen, mot fjellfoten. Grensen mellom Bakkane og Urane går fra den såkalte «Klovsteinen» (= Urane 1) og nordover langs vestkanten av ura. Ura er definert som det området der store steiner ligger tett, mens det på Bakkane er større flater med gressbakke mellom nedraste stein. De vestligste feltene på lokaliteten Urane er felt 1–5. Nordligst i området, helt nede ved sjøen, ligger hus, naust og tufter etter hus som har tilhørt Vingenbrukene (sml. kap. 2, 6). Nå står bare to hus – hytta til Torbjørn Vingen (fetteren til Helga Vingelven) og den såkalte «gamlehytta» til avdøde Peder Vingen – samt to naust. Det vestligste naustet disponeres av familien til Torbjørn Vingen, og det østligste er bygget om til feltstasjon for Universitetet i Bergen – den såkalte «Naustbua» (ferdigstilt 1997). Mot øst grenser Urane mot lokaliteten «Nedste Lægda», rett øst for «Naustbua», der terrenget begynner å stige mot Lægdane. Området mellom Vingentunet og fjellfoten er oppfylt av en steinur som består av tildels svære blokker. På en rekke blokker og mindre stein er det ristninger. Det er registrert 78 ristningsfelt – Urane 1–77 med til sammen 174 figurer. Majoriteten av feltene er registrert av Bøe og Hallström. Bare tre nye felt er dokumentert av Bakka (felt 15, 16, 29). Han har i tillegg nykalkert og funnet flere figurer på to felt kalkert av Bøe (felt 4–5). Fire løse steiner med ristninger er tatt inn til Bergens Museum (B 7896 = felt 64, B 6644 = felt 65, B 6722 b = felt 66 og Bøe 765 = felt 67). Pr. 2010 er elleve felt dokumentert av Bøe og/eller Hallström (felt 68–78), med til sammen 14 figurer, ikke gjenfunnet. I perioden 1994–98 er 33 nye felt med til sammen 49 figurer blitt oppdaget (felt 3, 6, 9, 11, 22, 26, 28, 31–32, 37–40, 43–45, 47–63). I tillegg er seks nye figurer oppdaget på felt 13. To felt (felt 33 og 34) er trolig laget i nyere tid, og er ikke medregnet i oversikten over registrerte felt. De fleste ristningene i Urane er svært forvitret og meget vanskelige å se uten spesielt gunstig lys. I mange tilfeller har det vært mulig å skimte svake spor av linjer, men uten å kunne avgjøre hva slags figurer det dreier seg om, eller identifisere dem med tidligere registrerte og dokumenterte figurer. I perioder med særlig gunstige lysforhold (f. eks mai og september 1996, august 1997) ble flere felt som var dokumentert av Bøe gjenfunnet, og det ble oppdaget en rekke felt som ikke tidligere var registrert. I tillegg til ristninger er det registrert to mulige «boplass-søkk». Det ene er en rundaktig forsenkning i bakken, uten markert voll eller steinsetting rundt, som ligger rett øst for det midtre søkket på Bakkane. Det andre er en nærmest rektangulær forsenkning som er omgitt av fire ristningsfelt (felt 8–11). Gjennom årene er noen redskaper og en del avslag av flint kvarts og kvartsitt plukket opp i båtstøene. (se også Lødøen & Mandt 2012)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.