Vingelen gamle kirkested

VINGELEN, gnr. 10 Vingelen (Vingelen sogn). Nåværende Vingelen kirke står i grensemerket mellom (gnr. 10) Vingelen og (17) Rød, jf. ID 85849. Den eldre kirken skal fram til 1880-årene ha stått om lag 750 m vest for den nåværende: ”Det sto en kirke der [10/31] Persvingelen [alt. Persjordet, NG 411] gård står i dag. Ifølge bygdeboka ble Persvingelen flyttet fra 7 bøndersgården ved Vingelbekken til det sted den står i dag, på 1800-tallet. Jeg har selv vært med å grave opp en del ben av begravde mennesker på Persvingelen. I 1927 satte de opp en ny driftsbygning der, og det var fullt av ben over hele tomten, til og med der veien går i dag. Før i tiden lå Vingelen kirke (Dall Annexa) under Nidaros bispestol. Undersøkelser i Trondheim viser at opplysninger om Vingelen kirke ikke går lenger tilbake enn til Trefoldighetskirken fra 1653. Denne kirken ble revet i 1880-årene” (notat av H. Christie, RAA). Ifølge Rygh (NG 412) skal den første kjente kirkebyggingen på Vingelen derimot ha skjedd i 1688. For øvrig tar Christie feil når det gjelder kirkestedets datering, da Vingild kirke nevnes hos Jens Nilssøn på 1590-tallet (JN 14) – men ikke i Stiftsboka 1577. Dette trenger ikke bety annet enn at kirken på Vingelen i 1570-årene ikke ble betjent. På 1570-tallet lå det en skyldpart (6 pund smør) i gården Vingill til mensa ved Tyldal hovedkirke (St. 201), en indikasjon på et tidligere prestebol til Vingelen kirke. Bnr. 23 Prestegården under Vingelen ble en tid fra 1770 av benyttet som bosted for sognepresten i Tolga prestegjeld (NG 412), rimeligvis med utgangspunkt i nevnte skyldpart. Ifølge lokal tradisjon skal den første kirken på Vingelen ha vært en stavkirke, og meningen opprinnelig var å bygge den ”mykje lenger aust enn der ho no staar”. Men ”tuftkallene” flyttet tømmeret om natten til der nåværende kirke står (Nergaard 1921:28). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør så vel Vingelen som Rød, i tillegg til (dagens gnr. 16) Rønningen og vel en rekke andre gårder (jfr. NG 410f), kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.