Vestre Moland kirkested

VESTRE MOLAND (hovedkirke), gnr. 30 Prestegården (Vestre Moland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 32) Møglestu [*Myklastofa] er i 1347 (Modgulandar kirkiu sokn, DN IV:323). Møglestu sammen med (33) Lofthus bør på et tidspunkt være utskilt fra (30) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Moland (NG 143) og altså hovedbølet. Østre del av den romanske steinkirken fra 1100-tallet ble revet i 1797, og gjennom påbygg i tømmer fikk kirken da sin nåværende korsformede grunnplan. Det middelalderske skipet utgjør vestre korsarm (Ekroll 1997:244). Det nygotiske tårnet ble reist i 1898. Rundt 1620 var Vestre Moland hovedkirke med anneks på Høyvåg (St.S. 207). Moland var ved reformasjonen krongods og ble gitt til prestegård i 1577 (NG 143), noe som kan antyde at Vestre Moland var en av de tidlige hoved- eller fylkeskirkene. Rett nord for kirken heter det Prestholt, i åsen nord for prestegården Munkehetta og et bekkeløp rett sør for kirken kalles Kirkedalen. Fra (19) Songe gikk tidligere Kirkeveien, nå kun en sti, øst over åsen mot kirken. Kirken er bygd midt i et meget stort gravfelt, og rester av dette finnes i dag øst og nord for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.