Vestre Aker kirke

I 1837 vedtok Stortinget de såkalte Formandskabslovene. Derved oppsto Aker kommune identisk med Aker prestegjeld. Christianias byutvidelse i 1859 medførte at Akers kirke havnet innenfor bygrensen. Aker bygde derfor to nye kirker, Vestre Aker på Ullevål ferdig 1853 og Østre Aker på Ulven i 1860. Vestre Aker kirke ble innviet i 1855. Vestre Aker kirker er en langkirke i upusset rød tegl, oppført etter arkitekt H. E. Schirmers tegninger i nygotiske former. Kirken fikk et nytt sakristi sør for koret i 1939. Strebepillarer og gavler er tekket med granitt. Taket er tekket med skifter og tårnet med kobberplater. Interiøret bærer preg av nygotikken med søylerekker og hvelvet tak. Kirkens opprinnelige altertavle er utført av Christian Brun og viser Oppstandelsen. Tavlen ble fjernet i 1939 og erstattet av et glassmaleri er utført av Bernhard Greve. I dag henger maleriet i skipet. I 1955 ble alterveggen supplert med to ekstra glassmalerier. Prekestol og prekestolshimling er tegnet av Alexis de Chateauneuf rundt 1850 og sto opprinnelig i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke). Døpefonten er fra 1855 og har oktogonal form i rikt uthugget og brunmalt sandsten med gullstaffering, i nygotisk stil. Kilde: NIKUs kirkeregister I henhold til bystyrevedtak 8. november 1962, saknr. 261 "Fredning og bevaring av gamle bygninger etc. i Oslo" er Vestre Aker kirke fredet.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.