Vestnes kyrkjestad

VESTNES, gnr. 51 Vestnes (Vestnes sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Westness kircke, Thr.R. 66). Den var da anneks til hovedkirken på Veøy. Den eldste kirken på (gnr. 51) Vestnes var en stavkirke. I 1649 framsto den med en tilbygd korsarm mot sør, i 1648 med et tilbygd sakristi på korets nordside – begge i tømmer. Samtidig ble det bygd til ny takrytter samt våpenhus på vestre og søndre korsarmer. Trolig var de eldste partier i stavkonstruksjon. Siden det ble pålagt å reise et nytt alter i 1648 kan det være at det gamle var bygd i tre. I 1680 ble denne gamle kirken kassert og ny sto ferdig i 1682. Anvendbare materialer ble gjenanvendt i den nye kirken, en tømmerkirke med korsformet grunnplan, men denne ble bygd noe til side for den gamle. Trolig utenfor daværende kirkegård, all den tid grunnen for nykirken først måtte avgrøftes. I 1872 ble nåværende langkirke i tømmer reist noen titalls meter øst for der kirken fra 1682 var blitt bygd, inntil/øst for den gamle kirkegården (Brodahl 1944). Trolig sto stavkirken i det området mellom de to kirkene og som på et foto fra 1872 vises som kirkegård med et noe forhøyet parti midt på (kirketufta?). Da nåværende kirke ble bygd måtte man først fjerne en bygning som sto på byggestedet, nemlig den gamle hovedbygningen på Vestnesgodset. Gården ble i 1432 kjøpt av erkebiskop Aslak og lagt til domkirkens mensa (AB 127), hvorfor den rimeligvis ble krongods ved reformasjonen og var fogdegård tidlig på 1600-tallet (Brodahl 1944:3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.