Vestby kirkested

VESTBY STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 6 Vestby prestegård (Vestby sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken på (gnr. 6) Vestby prestegård, hvis opprinnelige navn er Vestby (NG 2), hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Korportalen og korets østvindu hadde spissbue, hvilket viser til en ombygging av disse to veggåpningene i seinmiddelalderen – noe som kan ha sammenheng med at presten ved Vestby da ble kannik ved domkirken i Oslo. Kirken ble revet 1885 da den nåværende kirken ble oppført på den østre utvidelsen av kirkegården (NK 1f). Dedikasjonen er etter RB 129. Ruinene av middelalderkirken befinner seg på kirkegården kort vei vest for nåværende kirke. Denne del av kirkegården utgjør det høyeste punktet i området med sentrum om lag 20 meter vest for kirken, og utstrekningen på denne forhøyningen er rundt 25-30 meter. Dette overensstemmer bra med hva som gjerne viser seg å være utstrekningen for mange middelalderkirkegårder. Det heter at terrenget er oppfylt der den gamle kirken sto (NK 1:8), noe som kan bekrefte antagelsen om middelalderkirkens plassering. Ca. 1400 ble prestbolet ført som prestbolet uten navn og med skyldstørrelse (RB 129), rimeligvis et bruk av kirkestedsgården. I 1400 lå biskopen under visitas ij neter a Vestby og han tok 4 huder i katedratikum (RB 548). 23 november 1339 visiterte prosten på Vestby (DN I:260), 23. februar 1364 en kannik (DN II:379), 25. februar 1368 biskop Halvard (DN III:360), 20. desember 1391 biskop Eystein (DN XXI:183). Ved dom 1426 av biskop Jens ble presten på Vestby tildømt følgende rettigheter i Garder kirke, i konflikt med presten på Hobøl: å ”hafua ok fylghæ tiundar jnnar gangor vtfærdher sem falla j fyrnempda Gardha kirkiusokn, ok offer thet sem faller ther vm kirkmesso daghen, ok sancti Laurencij dagh, tha han sægher ther messo eftir skyldu sinne” (DN I:711). Garder kirke ble 1426 betjent av begge disse prestene. På Revaug drøye 100 m sørøst for kirken ligger restene av et større gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.