Veie kirkestad

VEIE STA. MARGARETHA, gnr. 85-87 Veie (Alstahaug sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Veien k., OE s. 62, 83). I 1589 ble det bestemt at kirken på (gnr. 85) Veie skulle nedlegges da den lå for nær opp til andre kirker. Landskylden av jordegodset til fabrica ved kirkene på Veie og Svendgård ble inndratt og i 1591 for en avgrenset periode lagt til sognepresten i Skogn. I 1634 bestemte kongen at dette jordegodset (Veie og Svengårds prebende) skulle finansiere en omreisende ”lappeprest”, og kort tid etter ble det lagt til presten ved Snåsa kirke. Da lensherren i Trøndelag i tiden 1571-1577 og 1589-1597 Ludvig Munk ble stilt for retten under en herredag i Trondheim i 1597, var en av anklagene mot ham at “I Skogn Gield haver Ludvig givet Lov at skje Tjeneste i Weyens Kirke imod Reformatsen, endog der er ikke nogen Plads hos at begrave Folk udi”. Kapellanen i Skogn i 1744 Hans Jørgen Helsinge noterte følgende om kirken på Veie: “Der viises og grundvold efter 3 andre smaae Kircker, nemlig paa Gaarden Hallan, Svendgaard og Weje”. 30 år seinere skrev Schøning følgende om kirken på Veie: “En anden har staaet paa Gaarden Veie, kun 1/2 Fiærding omtrent fra Svendsgaard, mod Vest”. I følge tradisjonen på gården skal kirken ha stått på en terrasse rett ned/sørøst for den gamle tunplassen på bnr. 1 av Vestre Veie. Fram til 1886 lå alle de tre brukene av Veie på denne tunplassen. Terrassen kalles fortsatt Kjerklia. Tidligere var det en bratt skrent ned fra tunet til der kirken skal ha stått. Terrassen ble tidlig på 1970-tallet nivellert ved at det ble fylt på 3-4000 m3 masse, og i dag er det i stedet en åkerlapp i dette området. Terrassen har selv i dag skrint med jord, men i 1994 kunne gårdbrukeren godt huske og påvise hvor de steinene hadde ligget som etter tradisjonen var rester av kirkens grunnmur. Det skal ikke være funnet rester av skjeletter eller kister i Kjerklia. I bygdeboka skrives følgende om kirken og kirkegården på Veie: “St. Margretas kirke på Veie var også en liten steinkirke. Av den vises ennu tydelige levninger både efter kirkegårdsmuren og efter kirkens grunnmur”. Dette er den eneste opplysning vi har om en kirkegård på Veie. At Veie skulle ha vært en steinkirke må ses som utelukket, og også gravplass er mindre sannsynlig ut fra den kunnskap beboerne på gården Veie har. Muligens dreier det seg om en avgrensing av kirkens område ved en mur (Brendalsmo 2006:579f m/ref.). Det er ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Veie. Dedikasjonen er etter omtale av sognet i 1520 (Maritte soghen, NRJ II:202). Ingen av topografene har opplysninger om fornminner på Veie, og slike er heller ikke i dag å se i området ved det gamle tunområdet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.