Utvær kirkested

UTVÆR ST. CLEMENS, gnr. 1 Utvær (Solund sogn). Eldste omtale av kirken er før 1350 (capellan j Vtt veri, BK 56b). Kirken ser ut til å ha stått på bnr. 1, 2 under (gnr. 1) Utvær på et lite høydedrag rett sør for værbebyggelsen og den lune havna, da det der er er et lite rektangel merket med rune-R på ØK. Plassen heter Kyrkjehaugen. Ifølge Bendixen (1903:159) heter ”kirkens plads paa en flad høide eller liden eng” Kirkegården. I 1686 viser synfaringsrapporten at kirken da var en liten langkirke i tømmer med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. I august 1717 ble siste gudstjeneste holdt i Utvær kirke, og den første tjeneste i kirken på (4) Husøyna noen kilometer over havet mot øst ble holdt på våren neste år. Her ble kirken stående på Kirøyna (Kyrkjeøyna) (kartreferanse: AA 070-5-2) fram til 1896, da ny kirke var blitt bygd inne på (9) Kolgrov på store Husøy (Aaraas & al 2000b:57f). I 1668 ble det notert at det sjelden ble holdt tjeneste i kirken på Utvær, og bygningen ble revet i 1723 (Bendixen 1903:158). Så seint som i 1772 var kirkegården på Utvær fortsatt i bruk, men kun fordi den nye gravplassen på Husøyna omtrent ikke hadde jord og rovfugler plyndra de kun delvis nedgravde lika (Leknessund 1973:49). Rundt 1900 var fortsatt Husøykapellets tuft synlig på den ene siden av den gamle kirkegården (Bendixen 1903:159). Tidlig på 1300-tallet lå det en (da) redusert part i gården Hellestveit til mensa (præster tækr j Vtt veri) ved kapellunar j Vtt uere samt tienden. Til samme tid lå det ingen skyld til fabrica, og inntektene av et antall kyr ble delt mellom kapellet på Utvær og kirken på Lygra (BK 56b-57a). Ca. 1600 var eneste inntektskilde for Wdwers copell fisketienden, og kapellet lå da som anneks til hovedkirken på Gulen (JBB 164, 166). Ifølge tradisjonen skal ett av skipa til den irske kongsdatteren Sunniva ha rekt i land på Utvær, et annet på Kinn og det tredje på Selja, og på hvert av disse stedene ble det reist kirker (Aaraas & al 2000b:57f). Kirken skal ha stått rett ved Kyrkjehaugen. ”I dagleg tale segjer ein enno Kyrkjegarden um kyrkjetufti på Utvær. Murane er burte, men ein kan ennå sjå rader etter gravor (…) Det tok 6 mann 9 dagar å flytte kapellet til Husøy” (Leknessund 1973:47). Kirken skal ifølge Bjordø (25/2 1938) være nevnt i Pavelige nuntiers regnskaper i 1275 (Ywari), men slik referanse er ikke ført hos Rygh (NG 216). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.