Storie
Kirkested

Utanskog kirkested (Nykirke)

Fra Riksantikvarens beskrivelse

NYKIRKE (Utanskog), gnr. 89 Torp vestre (Rakkestad sogn). Kirken ble i middelalderen i de få tilfeller den nevnes, omtalt som Nykirke eller Ytterskogs kirke. Den ble trolig lagt ned på 1400- eller tidlig 1500-tallet siden den ikke er nevnt i St. eller JN. Navnet Ytterskogs kirke var områdenavn (jfr. Wthenskougs fierding, DN XV:140, 1510). Kirken ”stod vistnok” på (gnr. 89) Torp vestre. Torp vestre ble skattet som fullgård i 1604, og i 1723 omtales gården som Torp med Engstykkerne Kierckeberg og Lilletorp (NG 129). Torp vestre var trolig ikke en selvstendig gård i tiden da kirken ble reist, for eldste omtale av gården er i 1604 (NG 105). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper kan det være at både Torp og (90) Kjenner er skilt ut fra (84) Hen og at disse utgjorde opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1401 ble det ikke ført prestbol til Nykirke, men en mindre skyldpart i Kirkiuberg ble ført først i fortegnelsen over mensalgods (RB 162). Trolig er det samme skyldparten vi finner igjen på 1570-tallet liggende som bygselpart til fabrica ved Rakkestad hovedkirke (St. 26), og i så fall har biskopen her makeskiftet mellom mensa og fabrica. I 1400 het det at lligger biscop firir Rakkastadir [Oss ok Giurdine (fra [senere tilføyet) iij neter at fornno ok ij neter firir Dyggra ness ok [Wttanskooghs kirkiu (fra [senere tilføyet) ok tha skulli fylghia x hudir j cathedraticum en æi hafuum wer fleri neter leghit en thriar, ok stondum fiorar en cathedraticum æi meira tekit en vj hudir firir allar thessar kirkiur (RB 564f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA sak 06/02235-21) Eldre beskrivelse: På jordet ca 750m NNV-NV for låven på 89/3, en 15-20m S for Sarpsborgveien og en 30-40m Ø for bygdeveien til Torp, ble det ca 1815 tatt stein fra en kirkeruin - kirketuft av Utanskogs kirke eller Nykirke, og ble lagt i grunnmuren på våningshuset. Tidligere eier på Jaren, Johannes Heen, hadde inntil de senere år pløyd opp flere steiner på dette sted. Der kirken lå synes en tydelig forhøyning i terrenget. Kirken er nevnt i Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog) utg ved H. J. Huitfeldt. 1. hefte s 162. Jordet kirken lå på benevnes i RB "Kirkeberg". Opplyst av Alf Schie, Rakkestad, 20.10.1968.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.

Det du vil vite

Det vi vet

Vernestatus
Automatisk fredet
Enkeltminner
2 enkeltminner

Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?

Ikke registrert ennå

  • Gjengroing
  • Stedfesting

Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.

I nærheten

Driftsinfo

Ingen driftsmeldinger for dette stedet.