Ulven kirkested - Ulvin kirkested

ULVIN [Ulven], gnr. 27-29. 32 Ulven (Sakshaug sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Vlffuini kirke, OE s. 84), men sognet er nevnt i 1490-årene (Vlffwinie sokn, OE s. 123). Kirken lå i 1589 som anneks til Sakshaug hovedkirke i Inderøy prestegjeld men ble i forbindelse med omorganiseringen dette året bestemt nedlagt da den lå for nært til andre kirker. Schøning noterte i 1774: “Et Capell har ogsaa fordum staaet paa den Gaard Ulven, beliggende ¾ M. i Vest, eller noget meere sydlig, fra Hoved-Kirken, efter hvilket Capell Tomten er der endnu at see. I dette Capell skal Mosviikens Almue fordum have søgt Guds-Tienesten”. I følge Helland, som nok tok utgangspunkt i skattemanntallet fra 1520, skal kirken på Ulven inntil 1589 ha vært sognekirke for den vestligste del av bygda, altså området fra Ulven og rundt opp forbi Skarnsundet mot Kjerknes. Kirken stod på (gnr. 27) Øvre-Ulvin like ved gårdstunet: “Ei tid låg det mykje stein att der etter grunnmuren. Der det var kyrkjegard, er det no eng. Dei kallar denne ekra «Kyrkjegarden»”. I et udatert skrift av Oddvar Grønli står følgende med referanse til kårkallen på Uppigarden: “Far hans trudde kyrkja hadde stade der låven på garden no står, og at inngangen til koren hadde vore der det i hans tid stod ein svær hegg. Då var det ogso små tuvor nett vestanfor stulåna,- gamle graver trudde han det var. Under ein stein på tunet fann han bein. Ein åker nedanfor husa på garden kallar dei enno Kjerkgarden. Der er det ogso funne bein”. Av skriftet framgår det at det dreier seg om tradisjon på gården i siste halvdel av 1800-tallet. Det nye bolighuset fra 1970-tallet står delvis der kirken etter tradisjonen skal ha stått, der det fortsatt kalles Kjerkgården, men det ble ikke funnet skjeletter under byggingen. Foran bolighuset hvor det nå er plen lå det tidligere ei stor steinhelle. Denne skal ha vært trapphelle til kirken men er nå borte (Brendalsmo 2006:631f m/ref.). Det finnes ingen indikasjoner til et tidligere prestebol til kirken på Ulvin. Ingen av topografene har opplysninger om fornminner ved gårdstunet på Øvre Ulven. Møllenhus (1973:49) nevner derimot en jordfunnet spydspiss fra tidlig vikingtid, funnet på Ulven, og i følge Helland (1909:405) stod det i 1810 en bautastein paa Ulven. (Kildegjennomgang til registrerings av middeladerkirketsdere av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70) Eldre beskrivelse: Fornminne: Tilnærmet kvadratisk platå hvor kirken opprinnelig skulle ha stått. En større rundkamp midt på tomta. 5-6 m lenger SØ et lignende, noe mindre, og lavere i terrenget, platå som kanskje også hører til samme tomt. Tomta markerer seg i SSV nokså klart, delvis også i VNV. I senere tid har stått et lite hus på tomta, men nå revet. Tomta er nå gressbevokst, og derfor nokså uoversiktlig. Mål: 13 x 7 m. Opplyst og påvist av Rolf Ulvin. NB. Flere prøvestikk i området viste intet som kunne stamme fra en eventuell kirketomt.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.