Ulvan kirkested - Fillan gamle kirkested

ULVAN, gnr. 3 (=69) Ulvan (Fillan sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 69) Ulvan er i en passasje hos Aslak Bolt i 1432 (s. 61): af Ulfua kk. bønom. I følge lokal tradisjon skal kirken på Ulvan være bygd før Svartedauden. Mest trolig sto kirken på bnr. 14 av Ulvan. Her er det ved flere anledninger funnet menneskeskjeletter. På 1980-tallet ble veien gjennom tunet ned til sjøen rettet ut, og det ble da funnet skjeletter på den lille åkerlappen rett ned for det nåværende gårdshuset. Av den grunn har gårdbrukeren i de seinere år fylt på jord på denne teigen for å slippe å få skjelettrester opp ved pløying. På den annen side hevder lokal tradisjon at den gamle kirken stod på Hestholmen, en liten holme rett ut for gården. Bukta inn i Hestholmen, inn fra Ulvsundet, kalles fortsatt Kjerkvika og danner ei god havn. Kirkebygget skal ha stått på en strandterrasse, fundamentert i nedkant på noen kraftige rullesteiner. I følge en oppmåling foretatt i 1888 kan bygningen ha målt 14 eller 15x7m. Muligens kan kirken ha stått på Hestholmen, mens kirkegården ble etablert inne på Ulvan (Brendalsmo 2006:416f m/ref.). Det er ingen indikasjoner på at det var prestebol til Ulvan kirke i middelalderen. I 1589 (Thr.R. s. 74) lå kirken på Ulvan som anneks til Dolm hovedkirke. Tjeneste skulle skje på Ulvan to helligdager i strekk. I 1774 var kirkestedet blitt flyttet fra Ulvan og inn på Hitra til (25) Fillan men var fortsatt anneks til Dolm. I følge sogneprest Bang, i hans beskrivelse av prestegjeldet (publ. 1984, s. 15) ble kirkegården på Ulvan i 1780 fortsatt benyttet som gravplass for folk fra de nærliggende gårder. Den foregående sogneprest, Johan Støren, noterte derimot i sin få år eldre kallshistorikk (publ. 1984, s. 67) at man like til 1774 ”havde endnu begravet mange døde i Knarlag=Sundene”. Det er mulig Støren med dette mente gravplassen på Ulvan, i og med at denne ikke ble nedlagt før i 1849 (Fugelsøy 1962:78). Dette er i overensstemmelse med Melchior Ramus kart fra 1692, der navnet Knarlag Sund er påført ut for Ulvan. Således kan det være at kirken sto på Hestholmen, en kirke for fiskerne, men at en gravplass med tiden ble etablert inne på Ulvan. Av kirkeregnskapene for Fillan kirke i 1688 (ref. i Fugelsøy 1962:75) framgår det at nykirken på Fillan stod ferdig i 1686. Allerede i 1780 klaget sogneprest Bang over at denne kirken var for gammel, lav, smal og mørk, og at luften under prekenene ble uutholdelig inneklemt, og i tillegg ”opfyldt med mange usunde Dunster af de med tranede Klæder iførte Søefolk”. Folketallet på Hitra hadde i følge Bang økt kraftig de siste 100 år, og det gjorde vel sitt til at det ble reist en ny kirke på Fillan, innviet i 1789 (Fugelsøy 1962:78). Denne er en korskirke av tømmer (Helland 1898:132) og står fortsatt. Helt øst på Ulvøya, på andre sida i forhold til kirkestedet, heter det Prestvika og Prestvikbukta, trolig fordi det var her presteskyssen la til. Det er ikke kjent at det skal ha blitt gjort funn av førkristne gravminner rundt tunet på Ulvan, men det ligger fortsatt et par gravrøyser noe opp i åsen drøye 200 m nord for gårdstunet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.