Ullensaker kirkested

ULLENSAKER DØPEREN JOHANNES OG ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 29 Ullensaker prestegård (Ullensaker sogn). Ullensaker romanske steinkirke stod et lite stykke nordøst for dagens kirke, ved et sideløp til Hynnabekken. Den ble ødelagt ved jordfall på (slutten av) 1400-tallet og så godt som intet er kjent med hensyn til dens bygning. En stavkirke ble så bygd der dagens kirke står, på grunnen til (gnr. 29) Ullensaker prestegård. Stavkirken ble utvidet til korskirke ca. 1650 og revet 1768, da en ny tømret korskirke ble reist på samme sted. Denne brant 1952 og en betongkirke ble innviet 1958 (NK 215ff). I 1393 ble prestbolet ført som Prestbolet alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 437), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. I begynnelsen av 1500-tallet skifter kirkens navn i de skriftlige kilder fra Ullenshov til Ullensaker (jfr. NG 306). Sognenavnet er ikke så konsistent, men det kan skyldes at de fleste kildebelegg her er fra Akershusregisteret og navnet således kan være endret da dette registeret ble utferdiget. Årsaken til navneskiftet er trolig at den yngre trekirken ble reist på et annet bruk av kirkestedsgården og at dettes navn var Ullensaker (jfr NG 310, NK 216). Ifølge Rygh bør Ullinshof være det gamle navnet på kirkestedsgården (NG 306). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper må (dagens gnr. 27) Kroksrud og (28) Hilleren kunne iregnes i opphavsgården da kirken ble reist. I 1400 het det at det skulle gjøres åbud på prestbolet hver tredje vinter, at biskopen skulle ha 3 nattleger firi Vllinshof kirkiu under visitas, og at han tok 6 huder i katedratikum huerio aare (RB 557). Også i 1433 skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger a Vllinshof (DN VI:448). Fra middelalderen er det bevart en døpefont i kleber fra rundt 1140 samt en rekke dørringer fra 1200-tallet (NK 224ff). Et bruk av prestegården kalles (29/111) Kirkedalen.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.