Tyssøy kirkested - St Ludvigs kapell

Lokalisering og avgrensing av kirkestedet er uavklart. TYSSØY [Tysøy] ST. LUDVIK, gnr. 1 Tyssøy (Sund sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 1) Tyssøy er i 1305-1308. Da bemyndiget biskop Arne Færøybiskop Erlend å vigsle kongens kapell (capella de Thyssisoey) samt å sikre at kirkens og dens tjenere ble anvist en passende og bestemt medgift og at sogneprestens rett ble forbeholdt (DN IV:81). I 1308 ble prosten ved Apostelkirken i Bergen nevnt som leder for de 14 kongelige kapeller, derunder sancti Ludovici in Tussisoey (DN I:113), og samme år ga paven avlat til alle som på gitte tidspunkt besøkte disse kirkene (DN I:114).Kirken skal ifølge Nicolaysen og Bendixen ha stått på ei flate midt på bnr. 1 av (gnr. 1) Tyssøy, og det er funnet skjelettrester i området. Det kan se ut til at det var en rektangulær steinbygning, om lag 16x7 m i utstrekning, uten innsnevring for korpartiet. Den har i ettertid ikke kunnet påvises ved avtorving (NK I/2:82). Kirken trolig bygd rundt 1300. Kirken er nevnt i bispedømmets jordebok før 1350, men intet er ført mht. landskyld, andre inntekter eller prestebol (BK 53b). ”Soga nemner ikkje meir om kapellet på Tyssøy, men funn av mannebein og gravgaver av gull og sølv viser at folk har vorte jordfesta ved kapellet fram gjennom tidene (gravfunn i samband med løebygging i andre halvdel av 1800-talet, iflg. opplysningar ved Olav Toft, som vart fortalt om funna for fleire tiår sidan. Opplysningane vart gjevne ’i ein tøllig tone’. Så vidt ein veit vart funna aldri registrerte av fagfolk) (…) På utanlandske kart frå 1500-talet er Tyssøy nemnd som Sankt Olavs holme (jfr. t.d. Thresoor der Zeevaert, 110)” (Asphaug 1978:51). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkiekstedere av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48 - teksten oppdatert 2016)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.