Tromsø gamle kirkested - fornminneområde

TROMSØ STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 119 Tromsø (Tromsø sogn). Eldste opplysning om en kirke på Prostneset på (gnr. 119) Tromsø prestegård er i Soga om Håkon Håkonsson (kap. 333): ”Han let byggje ei kyrkje nord i Troms og kristna heile den kyrkjesokna”. Dette utsagnet bør ikke oppfattes for bokstavlig, og trolig henspeiler det på en kristning av samene i de indre strøk (Bratrein 1970:72). Kirken ble i 1308 av paven akseptert som ett av de 14 kongelige kapeller underlagt prosten ved Apostelkirken i Bergen (DN I:113, 114). Da kongesetet etter hvert ble flyttet til Danmark gled patronatsretten til disse kirkene over til biskopene, og i 1486 (DN I:950) ble dette påpekt av kong Hans, og erkebiskopen måtte gi fra seg styringen over Tromsø kirke og dens inntekter. I 1584 ble Trondheim domkirkes sogn opprettet, og Tromsø ble lagt under sognepresten der (Trædal 2008:412). Presteskapet ved domkirken hadde gjennom hele middelalderen et våkent øye for de sentrale kirkene i Lofoten, Vesterålen, Troms og Finmark, rimeligvis på grunn av de store inntekter fra fiskeriene nordpå. Således lå Tromsø, Andenes, Trondenes, Vesterålen (Hadsel) og Lofoten (Buksnes) prestegjeld i 1540 til den øverste eliten ved domkirken (Dybdahl 1989:190f), og de hadde rådet disse gjeldene siden 1400-tallet eller muligens også tidligere. Tromsø lå da til erkediakon ved domkirken. Middelalderkirken ser ut til å ha stått i det kvartalet der nåværende kirke står. Dette området utgjør trolig restene av en større gårdshaug (Trædal 2008:412 m/ref.). I 1661 måtte kirken og benhuset (ossuariet) repareres, og i tidsrommet 1710-17 ble kirken revet og et nybygg reist. Dette var en langkirke i tømmer, samlet lengde 36 alen og største bredde 27 alen. På midten av 1700-tallet ble det suksessivt bygget til to kors på skipet og kirken framsto nå med korsformet grunnplan. Nannestad beskrev kirken i 1750 som ”en nedrig Træ-Bygning” med takrytter, mens ”Kirkegaarden [er] meget vel indhegnet, dog uden Porte”. Ny kirke ble reist i 1801, en tømmerbygning med korsformet grunnplan med samlet lengde (V-Ø) 39 alen og største bredde 37 alen. Gammelkirken ble revet engang i tiden 1801-06. En blyantskisse fra 1854 viser kirke med gravplass omkring, inne i øvrig bybebyggelse. I 1856 ble nykirken revet og gjenoppsatt i Tromsøsund tvers av sundet mot øst. I 1861 ble nåværende langkirke innviet (Wolff 1942:18ff, Nicolaissen 1917:177ff, Trædal 2008:412ff m/ref.). Nåværende kirke står midt i sentrum av Tromsø by, rett sør for Indre havn og drøye 100 m inn/vest for Dampskipskaia. Den ligger mellom Storgata og Sjøgata, Kirkegata og Fr. Langesgate. Om lag 500 m nordnordøst for kirken ligger Skansen, et sirkelformet militært vollanlegg med diameter på ca. 70 m, og der det tidligere har vært vannfylte graver mot nord og vest. Dets eldste fase kan trolig trekkes ned til begynnelsen av 1300-årene (Simonsen 1991:129f, Mordt 2008:349). I 1589 var Tromsø hovedkirke med annekser på Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Vannvåg, Kvitnes og Skjervøy. Sognepresten holdt tjeneste på Tromsø og Melvik, det bodde en res.kap. på Torsvåg og som dessuten betjente Helgøy, en res.kap. på Karlsøy betjente i tillegg Vannvåg og Kvitnes, og en res.kap. på Skjervøy betjente kirken der. ”Om capellanernis løen setter wij till sognepresten till Trundhiems domkircke, [till huilcken dette gield wed kongelig breff er perpetuerit] att handle och giøre som forsuarligtt kand vere” (Thr.R. 90f). I 1743 Tromsø hovedkirke med anneks på Helgøy, residerende kapellanier på Karlsøy og Skjervøy, samt ”paa eidet imellem Ulfsfiord og Løngensfiord et finnecapell af træ, sorterendes under Carlsøe residerende capellanie, hvor 4 gange om aaret prædikes, og den langt fra liggende meenighed inde i fiordene, som er sterk, søger til” (Mordt 2008:188). Trolig lå nordsiden av Senja til Tromsø prestegjeld, da det i et brev i 1405 nevnes en eiendom j Sennione ok j Trumpsar kirkiu sokn (DN I:603, 604), mens det meste av Senja lå til Trondenes prestegjeld. I 1776 ble Lyngen og Karlsøy fraskilt som egne prestegjeld, Skjervøy allerede før dette; Balsfjord i 1856 og Tromsøs landdistrikter i 1860 som Tromsøsund gjeld (NG 133). Vest for kirken går Kirkegårdsvegen opp mot de nyere gravplassene Tromsø gravlund og Elverhøy gravlund. På åsen opp/nordvest for kirken ligger Prestvatnet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81) Eldre beskrivelse:Område rundt Domkirken, hvor det er funnet mange graver/beinmateriale i forbindelse med graving.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.