Tromøy kirkested

TROMØY, gnr. 16 Brekken (Tromøy sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 16) Brekken er rundt 1620 (Thromøe kiercke, St.S. 193), men prest på stedet er nevnt allerede i 1320 (sira Ifuar j Þrumu, DN I:160). Samtidig har kirken en døpefont i lys grå kleber datert til 1275-1325, mest trolig 1305-1325, stilmessig relatert til steinhoggermiljøet ved Stavanger domkirke (Solhaug 2001:92). Tromøy kirkes bygningshistorie er komplisert. I utgangspunktet er steinbygningen reist på 1100-tallet, men i løpet av middelalderen er den blitt kraftig ombygd. Sin nåværende korsformede grunnplan fikk den 1748-51 ved at det ble bygget til korsarmer i tre mot nord og sør. I det middelalderske koret finnes det en rekke lett buede kvader. Dersom disse stammer fra et eldre kor har i så fall dette hatt en kraftig apside. Alternativt kan disse komme fra et rundt vesttårn som er blitt revet – eller begge deler. Et mulig alternativ kan være at buekvaderne viser til en opprinnelig rundkirke med diameter 4,1-4,2 m, og således en grunnflate på ca. 52 m2/31 m2 forutsatt en murtykkelse på 1 m (Falck 2008:167). Dekorelementer på korportalen antyder likheter med Berg, Hedrum og Tjølling kirker i søndre Vestfold, noe som bekreftes ved bruken at den byede kvaderen også er i larvikitt. Dette viser til kontakt med steinhoggere i søndre Vestfold. Rundt 1620 var Holt hovedkirke med annekser i Tromøy, Østre Moland, Dypvåg og Flosta (St.S. 193ff). 7 mars 1320 var det muligens visitas på Tromøy, idet så vel prosten som en rekke Agderprester da var samlet (DN I:160). På (18) Bjelland finnes navnet Kirkestenskjerr, trolig relatert til stedet der stein ble brutt til kirkebygget. Ytterst på odden i sør finnes navnet Krossen, trolig en indikasjon på et tidligere kors i friluft. En Prestengh nevnt i Tromøy sogn 1620 (St. S. 236) er ikke lokalisert (NG 102). Rett utenfor kirkegården både i nordøst og sørvest ligger det graver, så kirken må være bygd midt i et større gravfelt. (kartreferanse: BS 011-5-3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.