Trøgstad kirkested

TRØGSTAD ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 61 Trøgstad prestegård (Trøgstad sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (NK 1ff) står på (gnr. 61) Trøgstad prestegård. I 1401 ble prestbolet ført som Sjalfvirki ij m. boll prestgarden allr og med skyldstørrelse (RB 144). Det framgår av sammenhengen at prestbolet var et bruk steint og reint av kirkestedsgården Trøgstad kalt Sjalfvirki, og at et annet bruk ble kalt Gryflo giorde (jfr. NG 10). Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp lå trolig også (dagens gnr. 62) Sjønhaug og (28) Grav, samt kanskje også (26. 27) Tveiten som del av Trøgstad i tiden da kirken ble reist. Under Grav lå i 1723 plassen Kiercherud (NG 5). 1426 skulle biskopen under visitas ha ij nætter a Thrygstadum (DN IV:829). 13 mars 1391 visiterte biskop Eystein på Trøgstad (DN IV:589), trolig også Haluarder Gudlæifsson ærkiprester j Oslo 21 oktober 1407 (DN I:613), Audun Euindason korsbroder j Oslo ok profaster i Eidzbergs profastædøme 14 februar 1424 (DN IV:822), Joan Haluardson koorsbrodher j Ooslo oc profaster j oeffra lutanom j Borghasyslo 31 januar 1425 (DN I:701). Kirken har en romansk døpefont i kleber der foten er fra 1872 (NK 5). Rett nord for kirken ligger bruket (61/26, 45) Kirkeng, og en skrent i nord for kirken kalles Kirkbratta. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.