Tomter kirkested

TOMTER (NYOKIRKIU) JOMFRU MARIA, ST. OLAV OG STA. ANNA, gnr. 26. Kirken står på (gnr. 26) Tomter øvre, øverst på en kolle, og på alle kanter løper forstøtningsmurer. Dagens kirke som i utgangspunktet er en tømmerkirke, ble trolig reist på slutten av 1500-tallet eller rundt 1600, for den ble reparert 1627 (NK 329). Sannsynligvis finnes tuftområdet for den middelalderske kirken på kirkegården noen meter sør for dagens kirke. Her er det en forhøyning som ikke kan skyldes gravsteder eller topografiske formasjoner. Ca. 1400 ble prestbolet ført som Tompt abudh prestens og med skyldstørrelse (RB 120), så rimligvis var det et bruk steint og reint av kirkestedsgården. At det ikke var hele gården bekreftes ved at det til samme tid lå en skyldpart i nædræ gardenum a Tompt. På 1570-tallet lå derfor rimligvis Thompter med bygsel til mensa ved Hobøl hovedkirke (St. 12). Denne parten er identisk med Tomter øvre (St. 324). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper må foruten Tomter øvre også (dagens gnr. 27) Tomter nedre og (6) Engen (dagens Nygård) regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 1 natt firir Hofuina ok Tomtar og han tok (samlet) 2 huder i katedratikum (RB 549, 567). Disse to kirkene var da annekser under Spydeberg kirke. Ved makeskiftet 1403 var det presten på Hobøl som møtte på vegne av Hobøl og Tomter kirker, og det er rimlig å oppfatte Tomter som da liggende til Hobøl. På 1570-tallet lå Tomter som anneks til Hobøl.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.