Tollkohedlaren (Tolvkjørkhellar) kirkested / Tolvkuhelleren kirke - hulekirke

Bakgrunn for grov lokalisering er ID 112608 samt dette: TOLVKJØRKHELLEREN [Tollkohedlaren], gnr. 3 Fidjeland (Lunde/Øvre Sirdal sogn). Nedlagt kirkested. «Paa Gaarden Findsnes`s Grund i Sirdalen, ½ Mil fra Gaarden selv, blant vilde og øde Fjelde fandtes i gamle Dage 5 beboede Bondegaarde. Da Indbyggerne imidlertid vare for faa og fattige til at holde en Prest eller bygge en Kirke, valgte de en stor Hule, for i denne at holde deres gudelige Sammenkomster, bede og udenfor begrave deres Døde. Bispen indviede denne Hule, som blev kaldet Tolvkjørhelleren, fordi Bønderne gave Bispen 12 Kjør for Indvielsen. Den er saa stor, at 100 Mennesker kunde rommes i den» (Faye 1948:135). Kirken var bygget inntil fjellet slik at en hule utgjorde den ene halvpart av kirkerommet. Ifølge Nicolaysen fantes fortsatt rester av tørrmuren ca. 1850. Peder Claussøn omtaler kirken (Tolffkiørs-Heller), og Dietrichson mener den har navn etter den telemarkske bondehelgen Tollef Salemann, altså Tollef-kirke-helleren. Skrivemåten varierer: Tolvkjør-, Tolvkjørk-, Tolvkjørks- (NG 344). Det skal være funnet menneskebein i/ved helleren (VAF top./ark. arkiv). Arkeologiske undersøkelser i helleren i 1938 og 1968 ga ikke holdepunkter for å bekrefte sagnet [hva nå det måtte bety]. Et fotografi av Olsokstevnet ved Tollkohedleren i 1926 viser et rektangulært, med steingard noe ujevnt avgrenset «platå» foran/under helleren (Seland & al 2001:163). Hvorvidt kirken i Tolvkjørkhelleren var mest trolig nedlagt før ca. 1620 i og med at den ikke er nevnt i Stavanger bispedømmes jordebok. Alternativt at den ikke tok landskyld eller tiende og det således ikke var grunn til å føre den inn i denne fortegnelsen. Den er heller ikke nevnt i diplomatariet, hvilket kan antyde at den ikke hadde eget sogn. Det kan også være at den ble lagt ned etter Svartedauden og de påfølgende pestbølger. Svaret kjenner vi ikke. Helleren ligger neddemt under Hellarknuten på østsiden av Valevatnet. Rett nord for demningen heter det Tolvkjørkhellar. Noen hundre meter mot øst ligger Tolvkjørktjødn, og kort vei videre øst ligger et skar ned mot Fidjelandsvatnet og som heter Tolvkjørkskaret. Rett opp/nordøst for tunet på Fidjeland heter det Kyrkjeknuten. Ifølge lokal tradisjon i Setesdal skal den kjente portalen fra Hylestad kirke opprinnelig ha stått i kirken i Tolvkjørkhelleren: «I det omtalte portal [i Hylestad kirke] stod, som nævnt, to større dørstolper, de gamle ’dørkjinn,’ som skulde være komne fra ’Tolvkjørhelleren’ i Sirdal, ’kraatede’ (udskaarne) af nogle jenter der, og som senere stod paa staburet paa Rike i Valle, men nu eies af universitetet» (Blom 1896:124f). (Kildegvjennomgang tilregistrering av middeladerkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.