Tjøtta kirkested

TJØTTA, gnr. 84 Tjøtta (Tjøtta sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 84) Tjøtta er i 1589 (Tiøttens kircke, Thr.R. 79). Den middelalderske steinkirken på Tjøtta ble nær nybygd etter branner som følge av lynnedslag i 1811 og 1843, og lite er kjent om middelalderbygningen (Liepe 2001:38 m/ref.). Ut fra opplysninger om portaler i ”vest- og sørveggene” kan det se ut til at kirken hadde rektanguært skip med smalere rektangulært eller kvadratisk kor. Kleberstein til kirken er trolig hentet fra Lauvøylandet, et sted innenfor det gamle Tjøtta-rikets område (Berglund 2007:242). På 1630-40 tallet ble det gjennomført større reparasjonsarbeider på kirken, så også i 1660-åra og i 1760. Menigheten kjøpte kirken i 1827. Nåværende kirke er betydelig større enn de to foregående: ”Muren til denne ble bygd utenpå restene av de gamle kirkemurer som det het var av ’anselig tykkelse og meget gamle’. Da den nåværende kirka ble bygd, fant de i undergrunnen svære lag av rundtømmer som viser at det har stått et stort trehus der” (Liland 1976:113). I 1589 var Tjøtta anneks til hovedkirken på Alstahaug (Thr.R. 78), så også i 1743 (Mordt 2008:173). I 1861 ble Tjøtta skilt ut som eget sogn med Vevelstad som anneks (NG 55). Nordhuus (1848:46) mener at Tilremsmartnan ble etablert rundt 1750 som følge av at martnan på Tjøtta ble opphevet i 1747. Gården ble høvdingsete på slutten av 900-tallet (Soga om Olav Tryggvason kap. 59, 75f), ved at Hårek, sønn av Øyvind Skaldespille, skal ha kjøpt øya Tjøtta og etablert seg der. Han ”var skyld til dei norske kongane, og derfor hadde hovdingane i landet æra han mykje (…) han var den mann på Hålogaland som var mest vørd, og han hadde i lang tid hatt finnehandelen og kongssysla i Finnmark” (Soga om Olav den heilage kap. 104f). Deretter ble han kongens lendmann, fram til at han valgte opposisjonens side i slaget på Stiklestad. Trolig ble gården etter dette konfiskert og lagt under kronen, og i første halvdel av 1300-tallet lå den til ridderen Erling Vidkunsson av Bjarkøyætta før den rundt 1350 ble overført erkesetet som betaling for gjeld (AB 88). Nordvest for kirken, nede ved fjorden, heter det Korsneshaugen. Kort vei vest for Prestegården finnes navnet Prestholmen. På Storrøssøya rett øst for Prestegården heter det Kjerkesteinen. Et større område rundt kirken med denne i sentrum er markert på ØK med rune-R, men det er ingen R-markeringer for gravfelt i kirkens umiddelbare nærhet – men på en rekke steder rundt om på sletta vest og sør for tunet på det som nå er Statens forskningsstasjon. Et par hundre meter vest for kirken er det etablert en ny gravplass, kalt Fotåkeren. Drøye 500 m sør for kirken ligger bnr. 2 Prestegården, og rett sør for dennes tun er det etablert en større gravplass der det inne på gravplassen er en markering med rune-R. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.