Tjora kirkested

Eldste omtale av en kirke på Tjora er i 1297 (ecclesia de Thiorom, DN IV:17). I tiden 1624-27 ble det utført store byggearbeider på en eldre kirke, og den framsto etter det som en liten langkirke i tømmer. På slutten av 1290-tallet var det en skarp konflikt mellom biskop Arne i Stavanger og hans kanniker. Mange utenforstående ble involvert, og biskop Øyvind i Oslo ble til slutt satt til å rydde opp. Flere ikke-innblandede geistlige på sørvestlandet, derunder sognepresten på Tjora (Anberno de Thiorom, DN IV:17 m.fl.) fikk delegert en rekke oppgaver fra biskop Øyvind. Ca. 1620 var Håland hovedkirke med annekser på Sola og Tjora (St.S. 292f). Den trapesformede kirkegården er fortsatt intakt. «Thjore Kirke var en gammel tømret Bygning med Taarn i det vestlige Bryst, udvendig bordklædt og indvendig panelet og bemalet med allehaande Figurer» (Løwold 1888:30). Sognet bestod av de 13 gårdene Tjora, Risa, Litle Risa, Hogstad, Sør-og Nord-Kolnes, Rott, Haga, Meling, Mæland, Jåsund, Myklebust og Tananger (Tjelta 1980:639). I 1843 ble mesteparten av bygning og inventar solgt ved auksjon, resten delte kirkeeierne seg imellom. Kirkestedet ble nedlagt og ny kirke for Sola, Tjora og Håland ble bygd på Utsola (Tjelta 1980:639ff). Inne på kirkegården står to nærmere 2 m høye steinkors, og tidligere fantes det ytterligere to men disse er nå istykkerslått: «Men det interessanteste Minde fra Oldtiden fandtes dog paa Thjore Kirkegaard, nemlig 4 ældgamle Stenkors overgroede med Mos af Ælde. Til hvilken Hensigt disse har tjent kan ikke paavises, men ere sikkerlig Levninger fra Kristendommens første Tider her i Landet, maaske de første Kristne her forsamlet sig til Andagt inden endnu nogen Kirke var opbygget. Af disse 4 Kors forefindes nu kun 2, da tvende af dem ere bortskjænkede til Bergens Musæum» (Løwold 1888:31). Drøye 100 m nordøst for kirkegården ligger storhaugen Kongshaug. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - teksten oppdatert i 2016). Enkeltminner: 1) Kirkegård. Trapesformet. Orientert ØSØ-VNV. I NNV og SSØ er den avgrenset av 2 parallelle voller, overgrodde kirkegårdsmurer. Bredde: 1,5m. Høyde: 0,7m. I NV er den avskåret av dyrka mark. I SØ av et nyere tids steingjerde. Ingen sikre spor etter kirketuft inne på kirkegården som nå brukes til beite og er mulig overflatedyrka. I NNV del av kirkegården omtrent midt på står: 2) Steinkors. 1,9m over bakken. Tverrarmene i korset måler 1,4m. Korsstammen er ca. 0,45m bred og korsets tykkelse er 0,15m.4m NNV for 2: 3) Steinkors. Det er 1,45m høyt. Tverrarmene er 1,25m brede. Korsstammen er 0,45-50m bred. Tykkelsen er 0,10m. Midt på korsstammen er et innhogd et kors med tverrarmer på 42cm. Hyggesporene er 3cm. brede. Korset er brutt i 2, men restaurert med to kopperband. På kirkegården har det tidligere stått: 4) og 5): 2 Steinkors, fjerna, som nå er slått i stykker.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.