Tjøme kirkested

TJØME ST. OLAV, gnr. 1/bnr. 4 Rød øvre (Tjøme sogn). Den romanske steinkirken, som hadde rektangulært skip og rektangulært, smalere kor med innvendig apsidal avslutning men utvendig rett avslutning ble revet i 1860-årene og ny kirke ble innviet på samme sted i 1867 (Brendalsmo 1990:52, 55). Kirken står på (gnr. 1) Rød øvre. I 1398 ble prestbolet ført som Prestbolet og med skyldstørrelse (RB 67), rimligvis et bruk av kirkestedsgården. Prestbolet er ikke identisk med den Rudt ødegaardt som uten bygsel lå til Nøtterøy hovedkirkes mensa på 1570-tallet (St. 73). Ifølge Lorentz Berg het kirkestedsgården opprinnelig Berg. Etter at kirken på 1300-tallet ikke lenger hadde egen prest (jfr. DN V:579) fikk gården en skiftende eierhistorie. I 1398 var gården bruksdelt i prestbolet, nørzsta Bergi ok Hnatholmanom, synzsta Bergi og austa Gerdi med en samlet skyld på rundt 5 markebol (Berg 1920:281ff). På 1570-tallet lå det ingen bygselparter i noen av disse brukene til mensa ved Nøtterøy hovedkirke (St. 73), så prestbolet må i mellomtiden ha blitt makeskiftet. I 1401 skulle biskopen under visitas "lligge firir Niotarøy ok Tiumu ij neter" og han tok (samlet) 4 huder i katedratikum (RB 568). Kirken lå 1591-98 til Nøtterøy hovedkirke, men til Brunla len og prosti (JN 5). Under 100 m fra kirken har det tidligere ligget et gravfelt der det er gjort funn fra vikingtid (Berg 1920:6, 146).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.