Tiller middelalderske kirkested

TILLER, gnr. 63 (=329) Bystu Tiller (Tiller sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Tilder k:, OE s. 32). Middelalderkirken skal ha stått på (gnr. 329) Bystu Tiller (Øvre Tiller) rett sør for og innved det gamle gårdstunet. Her er det i dag kun ei stor grop i terrenget, i og med at det har vært et sandtak i området. Da de på 1950-tallet tok ut sanden, ble det ifølge lokal tradisjon observert “masse skjeletter, hodeskaller og råtne bord”. Ny kirke bygd 1665 ser ut til å være reist på samme sted som middelalderkirken. Med utgangspunkt i et kart fra 1676-99, der også Tiller kirke er inntegnet, kan det være at 1665-kirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, takrytter midt over skipet og med våpenhus utenfor vestinngangen. I 1801 ble den tredje kirken på Tiller innviet av biskopen, bygd om lag 100 m nord for der de andre kirkene hadde stått, ved veien opp mot Nordgard Tiller men fortsatt på grunnen til Bystu Tiller. Utseendemessig skal nykirken ha vært temmelig lik Klæbu kirke, et åttekantet grunnplan og med skifertak. Denne kirken ble ødelagt ved et voldsomt jordfall i 1816, og en fjerde generasjon kirke på Tiller ble innviet 1820 på et lite platå rett nordvest for tunet på Bystu Tiller, drøye 200 m vest for de to foregående lokaliteter. Denne kirken ble revet i 1899, og den femte kjente kirke i Tiller sto ferdig i 1901 på nabogården (gnr. 323) Sjetne ca. 3 km mot nord (Brendalsmo 2006:530f m/ref.).”Bemeldte [Kiæmpe-Høie] ligge ellers ved Veien, som gaaer herfra, ned til Tiller-Gaard og Kirke, og ere ved en halv Snees i Tallet” (Schøning I:22). Nyere registreringer kan ikke stedfeste særlig mange funn til Bystu-området bortsett fra et økseblad fra yngre jernalder (Rygh 1880:99).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.