Tessem II, III og VII

Samling tre helleristningslokaliteter med jordbruksristninger. Feltet ligger på Brennåsen ca 100 m nordøst for åsens høyeste punkt. Feltet var før undersøkelsen i 1995 nesten bart med bare en del ganske løs mose og barnåler, samt noe fastgrodd lav. Motivene er skip, solkors, fotsåler, dyrefigurer, ryttere, skålgroper, abstrakte og geometriske figurer. Det finnes også figurer og initialer fra nyere tid som er skåret inn med metallredskap. Tessemgårdene ligger nord på Beitstad-halvøya, nordvest for Steinkjer, ved fylkesvei 292. Tessem Østre ligger på nordsida av veien. Det er adkomst til feltet med bil gjennom tunet på gården, videre østover langs en gårdsvei ca 150 meter. Deretter til fots gjennom gårdsvei og sti ca 4-500 meter til Brennhaugen På Brennhaugens høyeste punkt ligger Tessem I. 100 meter øst for denne ligger tre store svaberg. Feltet Tessem III ligger på det nordligste av disse, tre meter nord for Tessem II. Tessemfeltet er kjent siden ca 1909. Merknader i Bergkunstdatabasen: 1910: Tessem III er det nordre av de to svabergene som Rygh nevner i 1910, men han oppfatter dem som samme felt. 1923: Hougen og Engelstad synes ikke å ha undersøkt dette feltet. Noen av båtfigurene er av såkalt Hjortspringtype og har derfor en mulig datering til tidlig jernalder. Figurer på feltet er; 7 menneskefigurer, en er ufullstendig. 6 hester der 5 har rytter, den siste hesten er ufullstendig. 1 fuglefigur finnes på feltet, 23 skip hvorav 4 er ufullstendige, 17 skålgroper og 22 ubestemmelige figurer. I tillegg finnes det 12 moderne figurer/initialer på lokaliteten som ikke er tatt med på skjemaet. Opptellingen av figurer er gjort ved hjelp av Kristiansens rapport fra feltkurs 1995. På gårdene Tessem Vestre (426/2, 426/9, 426/1) og Tessem Østre (425/1) er det registrert tilsammen 8 helleristningsfelt, ifølge Sognnes' bergkunstkatalog. Ett av disse (VII) regnes for å være fra nyere tid. Ettt av feltene (V) har ikke latt seg gjenfinne. På Tessem Vestre (426/2) er det registrert 9 gravrøyser (G.Grønnesby 1993). Disse ligger på sørsiden av fylkesveien. Nærmeste helleristningsfelt er Tessem IV på 426/9. En av gravrøysene ble fjernet i forbindelse med byggingen av fylkesveien i 1952. Området har vært tilrettelagt med skilt og sti (i hvert fall Tessem I), men nå har skiltet falt ned. Usikkert når det ble satt opp. Bergart: Geolog Mona Lindstrøm 1997: Meta-granittisk/ - granittoid bergart. Bergarten består mest av kvarts, plagioklas, glimmer (mu) og kloritt, med små (aksessoriske) mengder av epidot, titanitt, kalkspat og hornblende. Geolog R. Binns 2001: Skifer. Noe vekslende i tynne lag, delvis kvartsittpreget (omdannet gråvakke), delvis kvarts-glimmerskifer. Ristningene er hogd inn på de hardere kvartsrike lagene. En prøve tatt. Verdiene i skjema fra biolog er falt ut pga datatrøbbel, men biolog kommenterer at feltet ligg i samme bestand som Tessem II og artslista er derfor i store trekk felles for disse. Vegetasjon: Dominerende karplanter er røsslyng, gran, furu og blokkbær. Andre arter rundt feltet er tyttebær og krekling. Blåbær dominerer ikke! Svært forvitra berg, mye mikrovegetasjon på vei opp i sprekkene. Mosene er stort sett de samme som på Tessem I. Bare de som er bare for Tessem III er tatt med her. Flere mosearter, blandt annet etasjemose, dominerer bunnsjiktet. I våtere partier er det innslag av torvmose, så det er nesten håpløst å se figurene. Det er større skorpelav-diversitet på Tessem II og Tessem III enn på Tessem I, men det er vanskelig å skille artene. Mye likt Tessem I. Strøfallet består av store mengder barnåler, ikkje bjørkeløv, noe blokkbærblad. Strøfallet består av store mengder barnåler, ikke bjørkeløv, noe blokkebærblad. Forvitring: Geolog Mona Lindstrøm 1997: Bergarten inneholder tynne kvartsårer og er mer oppsprukket / finknust langs disse sonene. Bergarten viser tegn på sterk forvitring i overflaten, med intens omdanning av mineraler, oppsprekking og dels kalkutvitring. Dette antas å gjøre bergartene mer ustabile og sårbare med hensyn til ytre påvirkninger som støt og utvaskinger. Geolog R. Binns 2001: Feltet har en del større sprekker, vesentlig i NV-SØ og omtrent Ø-V retning, som kan true en del ristninger. Forvitring synes betydelig mer markert på disse feltene (Tessem III, II og VI) enn på Tessem I, spesielt på visse deler av dem.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.