Sviland

Med dyrka mark i Ø og beite i V :1. Gravrøys, oval. Tydelig i terrenget og klart markert. Bevokst med løvtrær og grass. Opplagt nyere rydningsstein i Ø og S enden av røysa. L,Ø-V, 12 m, br.8 m, h. opptil 1 m.19 m S for 1:2. Mulig gravrøys, rund, klart markert og tydelig i terrenget. Delvis overtorvet, delvis ødelagt mot N og med forsenkning i midtpartiet. D.4,5 m, h.0,4 m.12 m SØ for 2:3. Mulig gravrøys, oval/rektangulær, orientert Ø-V. Klart markert og tydelig i terrenget. Delvis overtorvet. L. 11 m, br.6 m, h.0,5 m10 m NØ for 3 og inntil dyrka mark i N:4 Mulig gravrøys, rund, klart markert og tydelig i terrenget. Overtorvet , bygd inntil en stor jordfast stein. Påført nyere rydningstein og bruddstein. D. 7 m, h.1 m.75 m V for dreiftsbygningen på bruket og V for dyrka mark er det et beite som er inngjerdet av en steingard. innenfor dettte ligger det sammen med de foregående mulige gravrøysene :5-24. Minst 20 rydningsrøyser, runde, tydelige i terrenget og klart markert. De fleste er overtorvet. D 2-5 m, h 0,2-0,5 m. V og N for disse og på utsiden av steingarden og i lyngmark ligger:25-74. Minst 50 rydningsrøyser. Klart markert og tydelige i terrenget. Delvis overtorvete. D. 2-5 m, h.0,2 -0,4 m. 2007: Hele området ble kontrollert, men ingen klare strukturer ble gjenfunnet. Ingen endring i arealbruk. Kan være gjengrodde. 2014: Selv om området opprinnelig ble registrert som et felt med rydningsrøyser, så er de fleste av de registrerte røysene tydelige graver (antagelig hovedsakelig fra eldre jernalder) selv om de er relativt unnselige og lave. Antageligvis er også mange av røysene som ser ut som tydelige rydningsrøyser egentlig gravrøyser, ettersom de ligger i et gravfelt, og ofte i områder som tydelig ikke har vært ryddet. Men det er også enkelte områder som synes å ha vært ryddet for jordbruk, og alle røysene trenger ikke være samtidige, så man skal ikke utelukke at enkelte rydningsrøyser forekommer. Flere av gravrøysene har en ellers sjelden form, med en røys lagt like på oversiden av en mindre flyttblokk. Disse fyller tilsynelatende igjen en grøft skrapt opp av nevnte flyttblokk (som må ha blitt skapt ved siste smelting av en isbre her, ettersom disse grøftene går ned mot dalbunnen og ikke parallelt med dalen), gjerne med et lite mellomrom mellom røysa og flyttblokken. Flere av disse røysene er veldig tydelige konstruksjoner, men enkelte steder ser det ut som om grøfta har blitt fylt opp av større stein ved naturlige prosesser (kanskje i sammenheng med samme issmelting som skapte dem). Særlig i vestre del av området, like under Skålshammaren, er det mange slike grøfter som synes å være fylt igjen naturlig, og ble derfor ikke registrert.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.