Svengård kirkested - Kjerkenget

Lokalitetens avgrensing er uavklart. Bakgrunn for lokaliseringen er tidligere geometri samt dette: SVENGÅRD ST. MIKAEL [Kjerkenget], gnr. 90-91 Svengård (Alstahaug sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Suenegords kirke, OE s. 62, 83). I 1589 ble det bestemt at kirken på (gnr. 90) Svengård skulle nedlegges, da den var overflødige og lå for nær opp til andre kirker. Kapellanen i Skogn i 1744 Hans Jørgen Helsinge skriver om bygdas tidligere kirker: “Der viises og grundvold efter 3 andre smaae Kircker, nemlig paa Gaarden Hallan, Svendgaard og Weje, men ere for lenge siden afskaffede”. Sognepresten i Skogn Johan Christopher Testman skrev i et notat ca. 1774 om de tidligere kirkene på Hallan og Svengård: “Og sees endnu paa begge Steder Rudera, hvor Kirkerne har staaet”. Testman var en av Schønings informanter i Sogn, og Schøning skrev etter sitt besøk i 1774 følgende: “En Kirke har staaet paa Gaarden Svendsgaard, beliggende omtr. 1/2 Mil fra Hoved-Kirken, mod S.V. omtrent (…) foromtalte Svendsgaard, tæt hos, og vesten for hvilken, har staaet en Kirke, hvis Tomt jeg besaae, men fandt der intet mærkværdigt”. Trolig fantes det på dette tidspunkt ikke lenger fundamentsteiner eller andre synlige spor etter den tidligere kirken. Gammeltunet på Svengård lå fram til slutten av forrige århundre noen titalls meter lenger opp og sør for nåværende tun på bnr. 1 av Svengård, på en åkerflekk inntil et veikryss. Her skal også kirken ha stått etter tradisjonen på gården. Det skal ikke være funnet skjeletter eller kister i nærheten av der kirken skal ha stått (Brendalsmo 2006:581f m/ref). Det finnes ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Svengård. Dedikasjonen er etter omtale av sognet i 1520 (Michilssoghen, NRJ II:202). Om fornminner i området skrev Schøning (II:199): “Et kort Støkke fra denne Gaard [Svengård], mod Norden, ligger Gaarden Nestgaard, og sønden for den, en temmelig stor rund Kiæmpe-Haug, liigesom og neden for Svendsgaard, mod Øst eller N.O. har ligget en ditto Haug, som nu er udpløiet”. Verken Kraft (1835) eller Klüwer (1823a) omtaler fornminner på Svengård. Petersen (1926:42) ser ut til å ha Schøning som kilde, men føyer til at det har vært mange gravhauger på Skjerve, samt enkelte på Svengård og Nestgård. I og med at det er registrert førkristne graver på både Svengård og Nestgård, er det en mulighet at utskillingen av de to gårdene fra Skjerve kan ha skjedd før middelalderen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.