Sundhaugen

Ved ØK-registreringen 1979 var begge de to gravhaugen som ble funnet ved Munchs registrering, tatt av vei og grustak. Det var ingen spor igjen. J. S. Munch nr. 219-223: Her ble det i 1919 registrert og undersøkt 5 gravhauger (Nicolaissen 1919 s. 3-4). Haugene lå på rad langs neset, alle var bygget av jord og stein. - Nå er det gravet et stygt grustak inn på nordsiden av Sundhaugen helt fra roten ved Æsøya og utover mot midten av neste. Derved er de fleste fortidsminner rasert, kun 2 gravhauger ligger igjen. 219. Haug 1 er den vestligste, ---. Haugen er litt langstrakt, 10 m. lang i retning øst-vest, og 8 m. bred. Høyden er nå litt over 0,5 m. I midten er det et dypt og vidt søkk. Trolig er denne haug identisk med Nicolaissen nr. 2, der han fant Ts. 2537-38, bøylesspenne av bronse og skår av spannformet leirkar. I haugen hadde det vært et muret gravkammer, der det var rester av et skjelett. 220. Haug 2 ligger 7 m. Ø for foregående. Den er 6 m. i diam. og knapt 0,5 m. høy, med et dypt søkk i midten. Trolig er dett Nicolaissens nr. 3, der intet ble funnet. 221-223. de tre andre hauger som Nicolaissen undersøkte var alle rundhauger, 4-7 m. i diam. og fra 0,25 til 0,5 m. høye, bygget av stein og jord. I en av dem, Nicolaissen nr. 7, ble det iakttatt brente bein, ellers ble intet funnet.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.