Sundagsbeitet

2019: fått ny geometri, LIDAR. Lengst i NV på NV-enden av høydedraget, høyt og fritt: 1. Rundhaug. Klart markert. Furutrærne og en stubbe hever ovflaten noe, særlig i V. I toppen, grop, d 2m, dybde 0,5m. Lyng. Et furutre i N-kant av gropa. Haugen er bevokst med lyng og en del furuer. D 5m, h 0,5m. 17m SØ for 1: 2. Rundhaug.Klart markert. Furutrær hever terrenget noe i haugens Ølige halvdel, der er også en stubbe. Noen få steiner i dagen i NV. Krater i toppen, d 2m, dybde 0,6m. Mose, barnåler. Langs haugens V-side går et dyretråkk. Haugen er bevokst med noen furutrær, lyng og litt mose. D 8m, h 0,6m. Inntil og SV for 2: 3. Rundhaug.Klart markert. Antydning til fotgrøft, br 0,2m, dybde 0,050,1m. Lyng, barnåler. Kan også være et dyretråkk. Tuete overflate. Et par steiner i dagen i S-kanten. I toppen, grop, d 2m, dybde 0,5m. Lyng. Haugen er bevokst med et par furuer, noen mindre bjørker. Einerkratt og lyng i bunnsjiktet. D 7m, h 0,5m. Påvist av grunneieren, Gunnvald Røyseland, 4595 Tingvatn. 150m NØ for 1, lavere i terrenget er det en stor, NØ-SV-gående flate med for det meste furuskog. Den kalles Lunden. Jorden der er for det meste lett, tørr grusjord, men stedet ligger utsatt til for frost. Da man i 1956 anla en NØ-SV-gående skogsbilvei gjennom området, kom man enkelte plasser over gamle spor etter dyrking, i form av åkerreiner og svart moldjord. Opplyst av grunneieren, Gunnvald Røyseland.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.