Sund

Gravfeltet består av minst 17 rundhauger og 1 røys i et NV-SØ orientert område. Fornminne 1-18: Gravfeltet ligger innenfor et beiteområde som har et flatt platå lengst i N og skråner svakt mot sjøen lenger S. Haugene er alle sterkt steinblandet. De største er ganske godt markerte, et par har tydelig fotgrøft. De minste har uklar markering og glir ofte i ett med terrenget. Profilen varierer fra sterkt avflatet til avrundet form. De største har grop i toppen. To av haugene ligger inntil dyrkamark i Ø, og er noe avskåret av pløying. Røysa lengst i SØ er mosegrodd og bevokst med gres og buskas. Alle haugene har tykk gressmatte. Mål: diameter 5 - 12 m, høyde 0,2 - 1 m. Det er mye rydningsstein i S-del av feltet. I skogholtet NØ for feltet er det også store mengder stein, sannsynligvis rydningsstein. Se skisse. Like V for feltet har det ligget mange hauger. Her har det vært grustak. Marka er nå oppdyrket. Noe er fjernet, noe er utgravd av K.F. Møllenhus i 1954, Marstrander i 1967 og O. Farbregd i 1968. Feltet må sees i sammenheng med registreringsnr 1073 A 12, R6 og R7. K.R. Møllenhus undersøkte i 1954 3 hauger. Den ene var nr 5 i Gaustads registrering. Her ble funnet en enkel branngrav fra eldre jernalder. Funn: T 17552 brente bein (Haugen er angitt på vedlagte skisse). Den andre var haug nr 21 i Gaustads registrering (funnet 1954). Der ble også funnet en branngrav fra eldre jernalder. Funn: T 17553 a) brente bein, b) trekarkitt. (Angitt på skissen). Ø for gravfeltet, mellom dette og registreringsnr 1073 A 12, R7, har det vært et grustak hvor det i 1967 ble funnet skjeletter. Gravene ble undersøkt i 1967 og 1968. Det ble funnet skjelettrester av omkring et dusin individer. Funnet ble tolket som massegrav. Den radiologiske dateringen var ca 1000 f.Kr., altså bronsealder. Massegraver fra bronsealderen bryter sterkt med de sedvanlige former for begravelse. Det er også mulig at det er rester av ødelagte grahauger som har inneholdt flere lik (som på To(l)dnes i Sparbu). Generalplanlegger Iversen i Inderøy kommune opplyste høsten 1973 at masser fra grustaket (med skjelttreter) er brukt til fyllmasser under idrettsplassen ved skolen på Strømmen.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.