Suldal kyrkjestad

VINJE (SULDAL, hovedkirke), gnr. 27 Prestegården (Suldal sogn). Eldste omtale av kirke på (gnr. 27) Prestegården er i 1401 (Winniar kirkiu, DN XXI:224), men sognet nevnes allerede i 1319 (Viniusokn j Suladale, DN IV:129). I seinmiddelalderen var prestene ved Vinje kirker kanniker ved Stavanger domkirke (DN IV:898). Prestegårdens opprinnelige navn er Vinje (NG 369). Rundt 1620 var Vinje hovedkirke med annekser på Sauda og i Røldal (St.S. 110f). Middelalderkirken var trolig en stavbygning. Denne ble på 1640-tallet erstattet med en liten langkirke i tømmer som sto fullt ferdig først rundt 1670. I 1852 sto ny kirke, den nåværende, ferdig like ved den gamle – «eingrand lenger vest enn kyrkja no» (Hoftun 1981:77ff, 280ff). Vinje har så lenge en vet vært krongods, og den er blitt brukt som embetsgård for prestene fram til 1890-åra (Hoftun 1972:309f). Rett vest for kirken ligger Preståsen, og nede i Suldalslågen heter det Presthølen. Den eneste gjenværende gravhaugen i et større gravfelt ved kirken ligger rett utenfor kirkegårdsmuren i øst. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.