Stornes

Gravfeltet består av iallfall 12 gravrøyser. Feltet går i vinkel etter randen av høydedraget: S-del går N-S, og svinger i N mot V. Fornminne 1-12: Gravrøyser. Røysene i feltet varierer meget i størrelse og tydelighet fra små, runde steinlegninger som er uklart markert og utydelig i terrenget, med diameter fra 3 m, høyde 0,3 - 0,4 m, til røyser som er temmelig klart markerte og tydelige i terrenget, med diameter 6-18 m, høyde 0,5-2 m. Alle røysene er runde, bygget av kuppelstein på moreneryggen, alle unntatt den største røysa, har flat profil. Alle synes å være mer eller mindre omrotet. Den største røysa er svært forstyrret i toppen. Den ligger i NV-del. I vinkelen på gravfeltet ligger bunnlaget etter en røys på 12-15 m (nåværende høyde ca 0,7 m). Gaustad meddeler at den forrige grunneieren fortale at han hadde vært med å kjøre bort stein fra denne røysa. Ingen grav kom til syne. Røysa er nå utflytende i konturene. Inntil NV-kant ligger en smal, NV-SØ-gående steinsamling, ca 15 m lang, 0,3 m bred, 0,4 m høy. På grunn av den tette og til dels nedfalne skogen, var det svært vanskelig å danne seg noe klart bilde av fenomenet. Det kan imidlertid virke som en mindre utgave av de "gjerdene" som kjennes fra Tranafeltet i Sparbu. (Mære s., Sparbu p., Steinkjer k.). Mellom S-del med 4 røyser og N-del med 8 røyser, er det et tomt område på 45 m. Dette virker noe merkelig, men kan forklares med f.eks. at der eventuelt er flatemarksgraver, eller at eventuelle røyser er fjernet. Gaustad 1951, skriver at feltet består av en rekke mindre steinsamlinger som sannsynligvis er gravhauger, og delvis ligger de tett i tett, slik at en kan være fristet til å tro at en her står ovenfor en mur i ruiner. ---- Haugene ligger for den første del av feltets vedkommende, så tett at det er umulig å telle dem. Det er vanskelig å forene Gaustad og denne registreringens bilder. Det kan bunne i forandringer i vegeasjonstettheten, slik at oversiktsmulighetene er endret. Den lange rekken stein som ligner en sammenrast mur hos Gaustad, kan være selve moreneryggen. Se skisse i Inderøy, bind II.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.