Stokkvikberget (Steggeberget)

1963: Lengst i N: 1. Rimeligvis avlang røys, orientert NV-SØ. Temmelig klart markert. Midten sterkt utrotet med 2 vide kratere. 2 furutrær i disse. Rundkamp. Mosegrodd. L 16m, br 6-7m, h 1-1,5m. Umiddelbart N for røysens SØ-ende følger en istidsavleiring med rullestein i åsens kant i en l av 25m. 25m S for 1: 2. Rund røys. Klart markert, bygget av rundkamp. Dypt traktformet krater i midten. 2 mindre krater i S-siden. Ringformet utvidelse på N-siden (ny dato). Et par steinpakninger går ut fra kanten, rimeligvis gjenfylling av bergskorter. D 13m, h 2-2,5m. 2023: Gravfelt. Inkluderer 2 gravrøyser og 1 ukjent steinbeltet. Den tydeligste gravrøysen (enk.2) er tydelig markert. Denne er forstyrret av en tørrmurt utvidelse i NØ-del. Ca. 25 m NØ for denne finnes en kraftig forstyrret røys, trolig rester av en annen gravrøys (enk.1). Denne mangler isåfall mye steinfyll. SØ for enk.1 finnes et steinbeltet (enk.3), som ifølge 1963-beskrivelse er tolket som natur. Virker rart om dette samlede steinbeltet lå urørt av de som reiste den kraftige gravrøysa (enk.1). Ettersom enk.1 mangler steinfyll, kan steinene fra enk.3 være hentet fra denne? Forstyrrelsen i enk.1, og de mulige skytestillingene i enk.3, vitner om aktivitet i nyere tid. Kan steinbeltet være en del av en mur fra nyere tid, og kontroll over Stokkevika i Ø? Det finnes flere steinsamlinger på Steggeberget, feks. 35 m NV for enk.1, og noe i V. Disse er enten natur eller rest fra nyere tids aktivitet.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.