Stavå kirkested

Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. "Kapellet skal etter lokal tradisjon ha stått øverst på en liten trekantet åkerlapp opp for veien inntil Stavåa. For enden av åkerlappen finnes det en liten sand- og steinholdig forhøyning og det er oppå denne som bygningen skal ha stått. Noen rester etter en sirkelrund kirkegårdsmur er det ikke mulig å finne på stedet. Det er heller ikke mulig å tolke ut fundamneter for en bygning av de tilfeldige steinene som ligger der. Etter tradisjonen på stedetskal steinene i kirkegårdsmuren være brukt til å bygge de eldste brolarene for Gamle kingevei over Stavåa, men disse brokarene er i nyere tid blitt forsterket og ligger nå fullstendig innstøpt i sement." Brendalsmo 2006:472. Eldre beskrivelser: Beliggenheten er meget omdiskutert på det lokale plan. Mange mener at kapellet engang skal ha ligget på flaten overfor gården (314/1). Ved (1401 O4 X5). Praktfull utsikt fra dette stedet. Store mengder trekull og aske er også konstantert på minst ett område på denne flaten. Andre mener at kapellet skal ha ligget lenger V-over ved den lille elva Stavåa ikke langt fra Bronsealderfunnet (1401 O4 X4) på Bjørke (284/1). Ved Stavåa skal ifølge tradisjon finnes en St. Olavskilde, men beliggenhet er ikke kjent blant bygdefolket. Tillegg til ØK-beskrivelsen fra arkeologisk rapport, Sør-Trøndelag fylkeskommune: Kirketuft. Innenfor området hvor det nå foreligger planer i form at to hyttetomter og vegføring til disse er det lokal tradisjon for at det skal ha stått en kirke. Det er presten Bernhoft som på slutten av 1600-tallet skriver om at det skal ha stått et kapell her. I 1689 beskriver han kirken og muren, samt at det i gamle dager fantes mange krykker, klær og mynter m.m (Brendalsmo 1995, vedlegg 4). Gerhard Schøning skriver i sin "Reise giennom en deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning" andet bind at: "1 Mil norden for Vang nedløber den Elv Stafaa-a, over hvilken her er, hvor Konge-Veien gaaer, en Bro. ... Strax norden eller østen for Stafaa, har tæt hos Veien, i fordum Dage, staaet en Kirke." Videre skriver han om denne kirken at "For Reformationen, vare i Oppdal i det mindste 3 Kirker og 2de Capeller.... men det andet Capel har staaet ved forbenævnte Stafaa 1 Mil fra Vang, mod Nordost, hvor Levninger af dets Muure, eller Syll-Muur, der var cirkelrund, endnu ved Ao. 1707 vare at see. I bemeldte Muur saaes da endnu Skillinger eller smaae Penge, der indstukne, af Syge og Krøblinger, som søgte didhen, og gave til Kirken Penge, Klæder med andet saadant; saa at didhen maae, i de Catholskes Tiider, have været en stor Søgning, men Kirken er en af de saa kaldte Gave-Kirker." Brendalsmo skriver at Schøning åpenbart har misforstått Bernhoft (som han har opplysningene fra). Det er kirkegårdsmuren som har vært rund og ikke kirketuften selv. Videre skriver Brendalsmo at etter tradisjonen på stedet skal steinene i kirkegårdsmuren ha blitt brukt til å bygge de eldste brokarene for Gamle Kongevei over Stavåa. Det finnes videre ingen tradisjon for funn av kister eller skjeletter i området, men det skal ha blitt funnet en lysestake i kobberlegering og en ring ved pløying i overkant av åkerteigen. Ved et raskt søk i Vitenskapsmuseets katalog ble det ikke funnet opplysninger om dette. Brendalsmo tar lysestakfunnet som et endelig bevis for at det har stått en kirke over dagens dyrkamark, på den lille forhøyningen av sand og stein. Brendalsmo konkluderer med at denne type gjenstander kun finnes i forbindelse med kirkebygg. I ØK-rapporten står det at beliggenheten til kirkestedet er meget omdiskutert på det lokale plan. Imidlertid eksisterer det utvilsomt sterk tradisjon som sier at kapellet har ligget like ved bronsealdersfunnet og altså innenfor plangrensene til bebyggelselsplanen. Funnet av lysestaken ansees for være avgjørende bevis for dette. Steder hvor det er knyttet tradisjon til eldre enn 1537 er å regne som automatisk fredete kulturminner etter § 4 f i Kulturminneloven. Det vil si at slike steder er omfattet av de samme bestemmelser som ethvert annet fredet kulturminne. Hellig kilde. Brendalsmo opplyser om at det skal fines en hellig kilde som skal ha ligget tvers av elva for kirkestedet, omlag 100 m mot SV og på et noe lavere nivå. Kilden ble observert på begynnelsen av 1900-tallet, men lot seg ikke gjenfinne i forbindelse med Brendalsmo befaring.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.