Stårheim kyrkjestad

STÅRHEIM, gnr. 83 Stårheim (Stårheim sogn). Eldste omtale av en kirke på det gamle høvdingsetet (gnr. 83) Stårheim er i 1324 (Stofræims kirkiu, DN I:177). På 1300-tallet var gården drottseten Erling Vidkunssons odel (DN I:176). Nåværende kirke står nede ved fjorden der Stårheimselva munner ut. Den ble bygd i 1864 til erstatning for en liten langkirke i tømmer. Denne var trolig reist rundt 1600, og den ble nær totalskadd i brann i 1859. Før det var en stavkirke i 1338 blitt brent ned, trolig av bøndene (jf DN VIII:107, NG 439). Denne ble erstattet av nye kirke på stedet, trolig også en stavkirke, som så rundt 1600 fikk sin etterfølger i tømmer (Aaraas & al 2000a:96ff). Det ser ut til at samtlige kirker er reist på samme tuftsted. Ca. 1330 lå det litt skyld til mensa men intet til fabrica (BK 17b). Til fabrica lå det ca. 1600 kun én landskyldpart, samt inntektene av 5 kirkekuer og kirkeparten av tienden, og kirken lå da som anneks under hovedkirken på Eid (JBB 105). 20 september 1328 var biskop Audfinn (trolig) på visitas på Stårheim (DN II:166). Det ser ikke ut til at det var prestebol til kirken i middelalderen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.