Stange kirkested

Steinkirken, som er bygd av kalksteinskvader, har rektangulært skip med et smalere, rektangulært kor med tønnehvelv. Nær skipets nordvesthjørne løper en vindeltrapp i vestveggen opp til loftet over skipet. Sakristiet på korets nordside er en tilføyelse fra seinmiddelalderen, liksom et tverrskip på skipets nordside er etterrerformatorisk (Bugge 1957:472ff). Kirken er trolig reist på 1100-tallet, men skipets spissbuede vestportal og enkelte andre spissbuer viser at det er gjort bygningsmessige endringer tidlig på 1200-tallet. På korets østvegg utvendig fantes 1775 en innmurt stein i murlivet, hvorpå det var ¿afbildet et Kors indsat som i en dobbelt Ring¿ (Schøning II:85), muligens et vigselkors. Dedikasjonen baserte Schøning (II:86) på at et engstykke vest for kirken i 1775 bar navnet Mari Lia. Stange er opprinnelig gårdsnavn for kirkestedsgården, mens bygda også ble kalt Skaun (NG 154, 173). Stange var nok krongods i første halvdel av 1200-tallet, for da ribbungene fikk høre at kong Håkon var i Tunsberg angrep de Skaunbygda: ¿Der var det tettsett med kyrkjer og gode gardar. Men så snart som vaktmennene vart var dei, ringde dei med hærklokka i hovudkyrkja på Stange¿ (Soga om Håkon Håkonsson. Kap. 126). Det framgår at kongens sysselmenn da satt på Stange. Rett nordøst for kirken og prestegården under bnr. 6 heter det Korslund, en mulig referanse til et tidligere kors i friluft. At det var tett med kirker i Skaun stemmer godt med så vel belegg i diplomatariet som med muntlig tradisjon. Kirkestedsgårdene Kjemstad og Huseby er nabogårder til Stange i vestnordvest, og flere andre av gårdene i den fruktbare skråningen ned/vest mot Mjøsa har hatt kirker.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.