Stamnes kyrkjestad

STAMNES, gnr. 56 (=47) Stamnes (Stamnes sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 47) Stamnes. I 1686 ble en eldre kirke erstattet av en tømmerkirke, som så ble erstattet av den nåværende langkirke i 1861 (Bendixen 1904:37). I Bergen bispedømmes jordebok ca. 1600 ble Stamnes ført eksplisitt som kapell (JBB 75), og det lå ingen landskyld til kirkens fabrica (op.cit. s. 178). Derimot lå det landskyld til mensa (op.cit. s. 180), og kapellet tok tiende (op.cit. s. 178, 180). Før 1350 lå det kun seks skyldparter samt noen kyr til mensa, og to parter til fabrica; prestebol er ikke nevnt (BK 61a). Hvorvidt vi her har å gjøre med en anneksert høgendeskirke eller et votivkapell er uklart, men beliggenheten ved et gårdstun taler for den første forklaringen. Omlag 300 m mot sør, tvers av Sundet, er det en odde ut i fjorden som heter Krossen. ”Paa kvar side av kyrkjegarden, for vestre og austre enden av den gamle Stamneskyrkja, var der ein gravhaug, og paa kvar haug stod der ei gamal kjempe-eik (…) gravhaugen raste ut, noko av kyrkjegarden og. Dei fann gravgods i haugen; sverd, munnbit av hestebeitler, bryne o.m.a. Haugen austanfyre kyrkja var mindre og laag slik at kyrkjegardsgjerdet gjekk yver (…) Der ligg enno noko att av haugen utanfyre kyrkjegardsmuren” (Litleskare 1936:14f). ”I gilet millom Stamneskyrkja sin korgavl og Hallahaughammaren kjem der ut ei alltid rennande uppkoma med det friskaste vatn som nokon veit. Staden heiter ’Par(ad)iset’” (Litleskaret 1936:97). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.