Stadsbygd kirkested

ALSHAUG (STADSBYGDEN), gnr. 13 Stadsbygd prestegård (Stadsbygd sogn). Reformatsen i 1589 navngir ikke hovedkirken i Stadsbygdens prestegieldt men omtaler den kun som hoffuedkircken. Det er klart at det på dette tidspunkt fantes kun èn kirke i bygda, da Reformatsen bare har ett anneks, nemlig Reens-Annex som ligger fra h:k: j mijll wdi norduest, altså stavkirken på Rein i Rissa (Thr.R. s. 71). En kirke på nabogården (gnr. 11) Lille-Rein i Stadsbygd må således være revet i tidsrommet mellom 1432 da den betegnes soknakirkio a stade aa reine (AB s. 115) og 1589 da den ikke nevnes. Schøning i 1774 nevner ingen tradisjon om kirke på Lille-Rein. Ingen sentrale skriftlige kilder omtaler eksplisitt en kirke på Alshaug før i 1774, da Schøning (I:268f) nevner en eldre kirke på Alshaug som ble revet 1656 omtrent: “Kirken har tilliige med Prestegaarden, tilforn staaet 350 Skridt, norden for nu værende Prestegaard, paa et sted kaldet Alshaug, som og har været Gaardens Navn, af en gammel derhos liggende temmelig stor og rund Høi, som heder Alshauen (...) Statsbygdens Kirke og Prestegaard [ligger], strax ved og paa den nordre Siide af bemeldte lille Elv, Prest-Elva, og et kort støkke fra Stranden. Kirken er en Træe-Bygning, ziiret med et maadelig høit Spir (...) Den nu værende Kirke er opbygt for noget meere end 100 Aar siden. Den forige gamle Kirke, som uden Tvil har været en Stav-Kirke, blev nedrevet 1656 omtrent, og en ny opbygt: men denne blev kuldkastet af en Storm fra Sydost, da den neppe var færdig, og derpaa den nu værende opsat, ved Ao. 1660. Vel findes, paa denne Kirkes Stole, det Aarstall 1656 og 1657: men de Stole have staaet i den nedblæste Kirke”. Ifølge Pedersen (1992, kat. s. 100f) ble nykirken påbegynt rundt 1656. Nybygget blåste deretter ned, men en langkirke av tømmer stod til slutt ferdig ca. 1660. Dette stemmer godt overens med hva kapellan Jacob Schavland i 1750 fikk vite av En vis gammel Quinde som kunne fortelle at hennes mor var det siste barnet som ble døpt i den gamle kirken, og at moren var født i 1658. Kirken som ble innviet i 1660 ble reist i en lund nordvest for dagens prestegård, like ved Prestelva. I 1674 ble det ifølge kirkeregnskapene utført større vedlikeholdsarbeider på kirken og den framstod da med takrytter over skipet i vest, våpenhus og sakristi. Kirkeregnskapene fra 1674-76 har likeledes overskriften Stadtzbøydens Hoffuit Kircke, hvilken må være identisk med den ca. 1660 nybygde kirken på Alshaug. I 1837 brant den tømmerkirken som ble reist rundt 1660, som følge av lynnedslag. En ny kirke, den nåværende – også denne en langkirke i laftet tømmer – ble innviet i 1842. Denne står på samme lokalitet som der hvor den eldste kjente kirken på Alshaug sto (Brendalsmo 2006:448ff m/ref.). En part (?) av Alshaug var prestebol før 1520, i og med at det da satt to husmenn på Prestehuss (NRJ II:40f). Et sagn beskriver hva som skjedde da nykirken i 1660 ble reist nærmere sjøen enn der den gamle kirken alltid hadde stått: ”Flertallet på bygda ønska at kirka skulle stå der hvor den nåværende står, men kritiske røster heva seg mot dette. Allikevel, byggearbeidet begynte der hvor flesteparten ønska kirka skulle stå. Forundringa ble stor da byggearbeiderne kom til andre arbeidsdag og så at alt de hadde bygget dagen før, var revet ned. Historien forteller at man for å finne et nytt sted lot en utemmet hest spenne for en stokk, og der hvor hesten stoppa, skulle kirka stå. Det er uvisst hvorfor ‘gammelkirka’ [i 1660] ble bygget i lunden ved Prestelva, én årsak kan være at det var lettere å komme seg dit for dem som var avhengige av båt” (Brødreskift 1992:3). Et bruk av prestegården, rett nord for denne, heter (13/98) Presthåggån, og forbi prestegården renner Prestelva ut i Prestbukta. Om fornminner på og ved Alshaug skrev Schøning i 1774 (I:269f): “Østen for bemeldte Kirke, sees paa Prestegaardens Marke en Samling og Række af adskillige Kiæmpehaue, langs Stranden, men nu et temmelig Støkke derfra. Først ligger, mod Vest, en temmelig stor rund Haug; derpaa 2de aflange, med ei ophøiet Ryg eller Vei imellem begge; efter dem atter en rund Høi, og endelig igien 2de aflange. Parallel med bemeldte, paa den søndre Siide af dem, ligge 3de andre Høie, nemlig en aflang i Midten, mellem 2de runde. Ved den vestre Ende, af den Plads, hvorpaa desse Høie ligge, sees, midt imellem forbemeldte 2de Rader af Høie, 2de runde Høie, efter hinanden. Saa denne Samling bestaaer af elleve Høie (...) Paa den søndre og vestre Siide, af Kirken eller Prestegaarden, findes endnu en større Samling af bemeldte Alderdommens Levninger. Paa forbenævnte Nedre Fenstads Mark, sønden for Kirken, ligger ei langt fra Broen, over bemeldte Prest-Elv, 2de runde Høie, nu næsten ukiændelige, en ditto tæt hos Gaardens Huuse, og neden eller sønden for dem, mod Stranden, en aflang ditto: men østen for Gaarden, i den saa kaldte Fenstad-Skov, en smuk, af høie Aspe-Træer bestaaende Lund, findes fleere og meere anseelige Høie”. I tillegg kommer den omtalte Alshouen som må ha ligget rett ved middelalderkirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA sak 06/02235-70).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.